-Vi må jobbe for at samfunnet skal tåle mer annerledeshet. Hjelpen vi som har psykiske helseproblemer får skal ikke koste oss friheten vår. Vi har også lov til å ta dårlige valg, mener Mette Ellingsdalen i organisasjonen WSO.
Hun ser dette som en konsekvens av at Norge i 2013 ratifiserte FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
-Vil jeg røyke masse, ikke ta medisiner og bli veldig psykotisk, så skal ikke tjenestene kunne ta fra meg dette valget. De kan komme med råd og tilbud om støtte, men ikke ta fra meg min rett til å velge å eksistere slik jeg faktisk er, sier Ellingsdalen.
Under et seminar om recovery i Drammen 27. februar holdt hun sammen med Liv Skree fra We Shall Overcome (WSO) et innlegg om betydningen av FN-konvensjonen for psykisk helsefeltet, og særlig medisinfrie tilbud.
-Medisinfrie tilbud tenker jeg på som steder der man tåler mer annerledeshet enn ellers i samfunnet, sier Ellingsdalen.
Hun og Skree erkjenner at det er grensetilfeller, der personer ikke er i stand til å uttrykke tydelig hva de ønsker av hjelp.
-Det er da det er viktig som fagperson å la være å ta over styringen, men i stedet lete etter uttrykk for personens egen vilje og ønsker. Det er dette vi kaller supported decisionmaking, det vil si å støtte personen så mye som nødvendig for at vedkommende skal kunne ta beslutninger selv, sier Liv Skree.
De to viser til at FN-konvensjonen er tydelig på at individet ikke kan betraktes isolert fra sine omgivelser.
-Psykososial funksjonsnedsettesle er det begrepet vi velger å bruke om oss selv, sier Ellingsdalen.
Hun utdyper hva dette betyr i praksis.
-For bevegelseshemmede kan det for eksempel være det at samfunnet er fullt av trapper som er problemet, ikke rullestolen. For psykiske lidelser handler det om blant annet holdninger, å gi rom for andre måter å fungere på. Da ville mange ikke slite så mye med den annerledesheten man har, sier hun.
De mener at tjenestene må gå bort fra å se på psykiske helseproblemer som en sykdom som i alle tilfeller skal helbredes, for eksempel med medisiner.
-Det må den enkelte få bestemme selv. Noen ønsker seg behandling, og synes selv måten de fungerer på er et problem. Man må da spørre hva disse menneskene ønsker seg, og lage et tilbud ut fra det. Ethvert system som sier at sånn skal denne gruppen behandles begrenser FN-konvensjonen, sier Liv Skree.
De etterlyser endringer i norsk lovverk for å flytte mer makt over til brukerne.
-Det er nødvendig for å følge FN-konvensjonen som krever ikke-diskriminering, men dette har foreløpig skjedd i liten grad. Derfor har heller ikke praksis endret seg så mye, særlig i tungpsykiatrien, mener Liv Skree.
Mette Ellingsdalen peker på at det finnes lyspunkter, med tjenester som har utviklet seg i retning av å spørre brukerne mer og følge disses ønsker selv om man som fagperson kan være uenig.
-FN har gjennom konvensjonen støttet meg på at jeg har lov til å eksistere med min annerledeshet. Da jeg var innlagt i psykiatrien fikk jeg ikke lov til det. Jeg mistet meg selv, sier Ellingsdalen.
De to viser frem det de mener er forskjellen mellom det de kaller velferdsmodellen og menneskerettsmodellen:
-Veldferdsmodellen sier at vi er snille, og velger å hjelpe stakkars deg slik vi mener du har best av. Menneskerettsmodellen sier at vi er forpliktet til å hjelpe deg på dine premisser, poengterer de.
-Ethvert system som sier at sånn skal denne gruppen behandles begrenser FN-konvensjonen, mener Liv Skree.
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
