Samling for nasjonalt temanettverk om alvorlig psykisk lidelse
- Vi er ute etter å finne kunnskap som kan hjelpe andre, sier prosjektleder Gunnar Vold Hansen ved Høgskolen i Østfold.
Han snakket om faktorer som påvirker denne kunnskapen, da han innledet på dagens samling.
Høgskolen i Østfold leder - på oppdrag fra NAPHA - arbeidet med det nasjonale temanettverket, som skal være en arena for tverrfaglig kunnskapsutveksling mellom praksisfelt, forskere og brukerorganisasjoner.
Om lag 20 personer fra kommunene Stavanger, Tromsø, Bergen, Kristiansand, Tønsberg, Oslo, Trondheim, Moss, og Rygge deltar på samlingen, som varer i to dager.
Med er også representanter fra RIO (rusmisbrukernes interessorganisasjon) og Mental Helse , i tillegg til NAPHA og Høgskolen i Østfold.
- Det man virkelig lærer av, er sine feil, mener Vold Hansen.
Han viste til en undersøkelse, der oppgaven var å sette sammen et IKEA-møbel.
- Det viste seg at alder, kjønn og lignene ikke var relevant for å finne dem som greide oppgaven best, sier Vold Hansen.
- Det var de som prøvde flest mulige løsninger som fikk det best til.
Utgangspunktet for en profesjonell virksomhet er ifølge prosjektlederen data om mål, ressurser og behov.
- Det foretas en analyse av dette datagrunnalget før man bestemmer og iverksetter tiltak, sier Vold Hansen.
- Men når en praksis skal beskrives, får vi sjelden vite noe om analysen, bare om utgangspunktet og tiltakene.
Prosjektlederen mener dette kan føre til at man kommer litt skjevt ut.
- Vi må i større grad prøve å finne ut hvordan ting har fungert, og hva vi kan formidle til andre om dette.
Han legger vekt på at analysen bygger på både kunnskap og erfaring.
- Vi lærer av våre erfaringer, enten de er gode eller dårlige, sier Vold Hansen.
Han synes det er fascinerende å høre hvordan praksis har endret seg rundt omkring i de ulike kommunene.
- Det er laget en modell, men den justeres etter de erfaringer man etter hvert gjør seg. Noe av det mest interessante er å få fram hvorfor man har gjort disse justeringene.
Det er forskere som mener at når en behandling lykkes, så er det bare 15 prosent som skyldes selve metoden.
- Derfor trenger vi å vite mye, mye mer om hva det er som virker, sier Gunnar Vold Hansen og henvender seg direkte til deltakerne på samlingen:
- Dere må hjelpe oss med å finne og beskrive de gode erfaringene, for eksempel ved å samle inn data, føre logg og lignende.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
