Fordommer og manglende kunnskap hindrer mennesker med psykiske vansker i å delta i arbeidsliv og sosiale sammenhenger.
Arbeid med psykisk helse i et folkehelseperspektiv har som mål å redusere risiko for sykdom og fremme livskvalitet og trivsel. I Folkehelsemeldingen – mestring og muligheter er psykisk helse et prioritert område og likestilt med fysisk helse.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie har uttalt: En viktig del av mennesket ofte har blitt glemt i folkehelsearbeidet.
Når psykisk helse nå integreres i folkehelsearbeidet, er det behov for begreper som omtaler den positive delen av vår psykiske helse. Wellbeing-perspektivet fremhever betydningen av de psykososiale aspektene ved livet. Da blir befolkningens tilfredshet med livet - samt positive relasjoner og opplevelse av mestring og tilhørighet - viktig, sett i et folkehelseperspektiv.
Folkehelsemeldingen påpeker at god helse er en av våre viktigste ressurser, både som samfunn og som enkeltindivider. I regjeringens arbeid med å bekjempe fordommer og stigmatisering har de en visjon om et samfunn der alle kan delta, og at det må legges til rette for alle, uavhengig av alder, funksjonsevne, kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, religion og livssyn.
Alle skal sikres like rettigheter og mulighet til å påvirke eget liv. Regjeringen ønsker et samfunn som fremmer helse og trivsel, og hvor flere skal oppleve god psykisk helse. De sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres.
Psykiske plager og lidelser utgjør en økende andel av det totale sykdomsbildet både i Norge og i resten av verden. Vi har alle en psykisk helse, og nesten halvparten av oss opplever psykiske vansker i løpet av livet. Mellom en tredel og halvparten av befolkningen vil oppleve minst én periode med en diagnostiserbar psykisk lidelse i løpet av livet.
Det kan være skremmende å oppleve mentale lidelser, både for den enkelte og for pårørende eller andre i omgivelsene, men det er aldeles normalt. Det angår oss alle, barn, unge, voksne og eldre, som beskrevet av Mental Helse i forordet til folkehelsemeldingen.
Diskriminering er brudd på menneskerettighetene og rammer både den enkelte og hele samfunnet. Både utdanningssystemet, arbeid, skole og barnehage i landet vårt er basert på prinsippet om inkludering, samt på verdier og et menneskesyn med grunnleggende respekt for menneskers likevekt.
Oppslutningen rundt dette verdigrunnlaget står sterkt i samfunnet vårt. Opplæringsloven forutsetter at utdanningene skal være likeverdige og tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger. Likevel er mennesker med nedsatt funksjonsevne i større grad ekskludert fra utdanning, arbeid og egen bolig enn den øvrige befolkningen.
Sammenhengen mellom diskriminering og psykiske problemer gjelder for alle, både barn, unge, voksne og eldre. Det kan gjelde minoriteter som samer, mennesker med innvandrerbakgrunn, barn med fysisk funksjonsnedsettelse.
Det er en sammenheng mellom omfanget av opplevd diskriminering og hvor sterk den psykiske belastningen er. For eksempel rapporterer samer langt oftere enn befolkningen for øvrig at de er utsatt for diskriminering.
De sosiale forskjellene i Norge er store, og er fortsatt en av våre største utfordringer som samfunn. Levealderen har økt mest i grupper med høy utdanning og inntekt, og ført til større sosiale ulikheter i levealder.
Personer med psykiske lidelser har høyere forekomst av somatiske sykdommer og lever kortere enn andre.
Dette er en gjennomgripende utfordring som griper inn på ulike arenaer. For å endre denne skjevheten må vi ta tak i de komplekse årsaksforholdene, både økonomiske og sosiale, og ikke bare reparere på skadene.
Skal vi lykkes, må vi også løfte blikket ut over helse- og omsorgstjenesten og rette oppmerksomheten mot andre faktorer som påvirker levekår.
En helhetlig tilnærming til faktorer som fordrer et tverrsektorielt samarbeid er nødvendig, både i familie, barnehage, skole- og læringsmiljø, arbeid og arbeidsmiljø, boligforhold, nærmiljø og samfunn.
I løpet av de siste tiåra har det skjedd store strukturelle forandringer innen psykisk helsearbeid i Norge. Institusjonenes rolle er blitt redusert til fordel for et mer lokalbasert behandlingstilbud der folk bor.
Det har vært en prosess med økt åpenhet og kunnskap, for å bedre behandlingstilbudene ved å fremme inkludering i samfunnet, minske stigma og marginaliseringsprosesser, samt øke autonomi og makt blant personer med psykiske helseproblemer.
Forandringen har medført positive endringer for mange brukere. Til tross for dette blir fordommer og manglende kunnskap fremdeles trukket frem som hinder for håp og tro for den enkeltes muligheter for bedring.
Opplevelse av stigma, både innen helsetjenestene og i utformingen av tjenestetilbudet, skaper barrierer som øker opplevelsen av håpløshet.
Mennesker med psykiske problemer blir utsatt for utfordringer fra flere fronter:
Samfunnets stereotypier og fordommer, samt gammeldagse holdninger i hjelpeapparatet, er delvise årsaksforklaringer som bidrar til passivitet og hjelpeløshet. Om mennesker med psykisk sykdom ikke selv tror at de kan bidra i arbeidslivet, blir det lett en sannhet, både for personen selv og for potensielle arbeidsgivere.
Slik kan tjenestetilbudets beste intensjoner bidra til å opprettholde passivitet og hjelpeløshet, samt skape og/eller opprettholde lært hjelpeløshet.
Forskning og erfaring fra klinisk praksis viser at psykisk sykdom ofte kan behandles, og at selv alvorlige og kroniske lidelser kan behandles og mestres. Likevel ser man at manglende forståelse av psykisk sykdom har bidratt til å skape frykt og misforståelser i samfunnet.
For eksempel kan medieoppslag om psykisk syke som farlige bygge opp om den feilaktige forståelsen av psykisk sykdom som kroniske og behandlingsresistente lidelser. Slike oppfatninger river ned arbeidet som brukerorganisasjoner, selvhjelpsgrupper, fagfolk og pårørende har gjort for å endre stigmatiserende holdninger og skape positiv endring.
Ubevisste holdninger i hjelpeapparatet kan også ha stor betydning for livskvalitet for psykisk syke. Mennesker med psykisk sykdom lever mellom 15 og 25 år kortere enn gjennomsnittet for befolkningen, og den viktigste årsaken er dårlig oppfølging av somatiske sykdommer.
"Utenlandske studier viser at mennesker med psykisk sykdom har lavere sannsynlighet for å bli akuttinnlagt ved alvorlige komplikasjoner knyttet til diabetes, og at psykisk syke sjeldnere henvises til mammografi." (Meld.St.19, 2014-2015, s. 41).
Hele samfunnets forståelse av psykiske lidelser må endres for at de som har behov for hjelp skal få det tilbudet de trenger.
Det er nødvendig å korrigere feilslutninger og gammeldagse holdninger som skaper stigma, utenforskap og isolasjon hos enkeltpersoner, både i hjelpeapparatet og i samfunnet som helhet.
Likestillingsloven og lov mot etnisk diskriminering inneholder forbud mot å diskriminere og pålegger offentlig myndigheter en plikt til aktivt å fremme likestilling i sin virksomhet.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven inneholder tilsvarende bestemmelser knyttet til nedsatt funksjonsevne, og pålegger i tillegg offentlige myndigheter en plikt til å fremme universell utforming.
I januar 2014 trådte en ny lov som gir diskrimineringsvern på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i kraft. Loven omfatter også forbud mot diskriminering og plikt til å fremme likestilling, som innebærer at det skal jobbes systematisk og kontinuerlig for å forebygge diskriminering av lhbt-personer i offentlige tjenester og i arbeidslivet.
Denne artikkelen inngår som en del av flere artikler på napha.no om Folkehelsemeldingen. Les mer her:
Nasjonale mål for folkehelsepolitikken:
God psykisk helse og trivsel kan styrkes gjennom et samfunn som legger til rette for at mennesker opplever følgende:
Kilde: Folkehelsemeldingen
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
