Mange nordmenn besøkte Crossing Borders - kongressen om oppsøkende behandling for alvorlig psykisk syke i Europa.
Ulike typer team-og behandlingsmodeller som forsøker å nå gruppen mennesker med alvorlige psykiske lidelser som ikke oppsøker hjelp selv.
Oppstod som begrep i USA på 1980-tallet.
Etablerer seg i stadig flere land i Europa.
Siden 2009 er det etablert 15 ACT-team i Norge.
På kongressen Crossing Borders - First European Congress on Assertive Outreach 7.-8. oktober i Rotterdam, var forskere, rådgivere og flere deltakere fra norske ACT-team til stede.
Var du ikke der? Du kan likevel få med deg mange av presentasjonene:
-Hvorfor er du på konferansen?
-For å høre hvordan det står til i Europa, og få referanser til hvordan andre jobber. Få litt inspirasjon.
-Hva har du satt mest pris på?
-Det var interessant og rart å se hvor ulike tilnærminger de forskjellige ACT-teamene praktiserer. I Nederland jobber egne såkalte Forensic-team med en pasientgruppe som vi i ACT-teamene i Norge ville ekskludere, slik jeg har forstått det. Det vil si personer med kriminelt rulleblad, personlighetsforstyrrelser eller aggresjonsproblematikk. De statistiske funnene var også interessante, og at det er så vanskelig å måle effekten av ACT.
-Ellers var det litt for mye tall, grafer og forskning. Det kunne vært litt mer praktisk rettet. For meg som kliniker blir det dermed ikke like mye å ta med meg hjem, sier Joakim Varvin.
-Hvorfor er du på konferansen?
-Jeg er her fordi jeg syntes programmet var bredt og godt. Det er fint at en så stor europeisk kongress har denne målgruppens behov som tema. Vi er jo midt inne i en satsning på ACT i Norge, og da er det viktig å følge med på hva som skjer i andre land. Det norske bidraget på kongressen har også vært betydelig.
-Hva har vært viktig for deg å få med deg?
-Plenumsforedragene den første dagen var veldig spennende, og så har jeg vært på flere workshops, en om erfaringer fra Storbritannia og flere som handlet om erfaringene med ACT og den mer fleksible FACT-modellen i Nederland.
-Hva satte du mest pris på?
Å høre om FACT, som er en videreutvikling av ACT. Det var interessant å få innblikk i. Det spennende er at FACT gir muligheten til å jobbe både ACT, men også som case-manager, som betyr at du jobber en-til-en med brukere som ikke trenger så intensiv oppfølging. Dermed kan man nå en bredere målgruppe, bl.a.
-Kan dette være relevant i Norge?
- Ja, arbeidet som foregår i Nederland er spennende. I det videre arbeidet med ACT-satsningen og utviklingen av tjenestene i Norge vil vi se nærmere på modellen.
Sillerud likte godt at Teamet i Moss og evalueringsmiljøet ble presentert på konferansen.
-Det er gøy å se at det fine arbeidet som gjøres i Norge synliggjøres på en europeisk kongress, sier hun.
Norges første ACT-team, Moss ACT-team, presenterte seg på konferansen:
-Hvorfor er du på konferansen?
-Vi presenterte teamets arbeid i en egen workshop.
-Hva satte du mest pris på?
-Det var spennende både å forberede seg på å fortelle om sitt eget arbeid og å gjøre det. Vi fortalte om opprettelsen av ACT i Moss og Norge, om kunnskapsoverføring og samarbeid med Birmingham. Som det første ACT-teamet i Norge var det utlandet vi hadde å rette oss etter, sier Irene.
-Hva har det vært viktig for deg å få med deg her?
-Måten de har løst det på i Nederland, med å ta utgangspunkt i et bredere pasientgrunnlag, er spennende. Samtidig er det litt vanskelig å sammenligne det helt med tjenestene i Norge.
Hun synes også det er verdifullt å ha knyttet kontakter.
-Konferansen ga også en påminnelse om at det å holde på grunnlinjen i behandlingen, bidrar til å gi effektiv behandling. I Rotterdam fikk jeg frisket opp de grunnleggende tankene om ACT – og kommer på en måte litt nyfrelst hjem igjen, sier Irene.
Torleif Ruud fra Norge sitter som rådgiver i styret i EAOF.
-Hvorfor er du på konferansen?
-Det er nyttig å lære mer både om forskningen og om arbeidet som gjøres med ACT-team i andre land, og ikke minst nyttig å knytte flere kontakter med andre som arbeider med dette. I den nye europeiske foreningen som Nils Mulder har tatt initiativet til, har vi et felles forum som kan bidra til bedre kvalitet på helsetjenestene for de personene med alvorlige psykiske lidelser som har størst behov.
-Hva har du satt mest pris på ved konferansen?
-Jeg har lært mye om det som skjer innen utviklingen av ACT-team og forskning på disse i andre europeiske land, og drøftet muligheter for hvordan vi kan koble oss opp mot dette. I et slikt samarbeid kan vi finne ut mer om hvilke elementer i oppsøkende behandling som er viktige og kan utvikles videre, sier Ruud.
-Men, de europeiske landene har ulike helsesystemer og samfunnsstruktur?
-Ja, men selv om det er forskjeller i hvordan helsetjenestene er organisert, kan vi ha de samme modeller og arbeidsmåter i møte med målgruppen vi er samlet om her.
Hele 385 deltakere på kongressen var fra Nederland. Det skyldes ikke bare at det er vertslandet, men også at ACT og FACT er utbredt i Nederland.
-Hvorfor er du på konferansen?
-Jeg er utdannet innen det som kalles social science i Nederland, men arbeider i funksjonen som psykiatrisk sykepleier i et team.
-Hva har du satt mest pris på?
-Det var mye spennende å høre fra forskjellige land, men noen hadde litt for mye på hjertet i forhold til tiden de hadde til rådighet. Og tall og tabeller ble litt for dominerende, mener Ghita van Es.
Foredrag om Recovery var noe av det som inspirerte henne mest.
-Det er kjempespennende å få innblikk i hvordan man kan gjøre det. Jeg fikk også utbytte av foredragene om hvordan vi overfører det vi gjør i dag til å jobbe enda mer i tråd med FACT-modellen, sier hun.
Den neste europeiske kongressen om Assertive Outreach foregår i Aviles i Spania i 2013.
Ulike typer team-og behandlingsmodeller som forsøker å nå gruppen mennesker med alvorlige psykiske lidelser som ikke oppsøker hjelp selv.
Oppstod som begrep i USA på 1980-tallet.
Etablerer seg i stadig flere land i Europa.
Siden 2009 er det etablert 15 ACT-team i Norge.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?