-En medisinsk og målbar forståelse av psykisk helsearbeid konkurrerer i dag mot en mer praktisk orientert, lokalt tilpasset og sosiologisk forståelse, mener forsker Helge Ramsdal.
Ramsdal er statsviter ved Høgskolen i Østfold, og har forsket på psykisk helsefeltet i rundt 30 år. Under NAPHAs konferanse om samhandling innen psykisk helsefeltet på Gardermoen 10.november holdt han innlegget "Fra kunst til Cochrane? Samhandlingsreformen mellom politikk og fag".
-Nøkkelen til å oppnå god samhandling og dermed et godt tilbud til brukerne ligger etter min mening i å klare å bygge bro mellom to sterke kunnskapssyn som trekker litt i hver sin retning, mener Ramsdal.
Han utdyper:
-Kommunene opplevde gjennom tiårsperioden for Opptrappingsplanen en kraftig styrking av sine faglige ressurser på psykisk helseområdet. De har fått en klart styrket selvtillit på sitt område, som jeg vil definere som den sosiologiske modellen, sier Ramsdal til napha.no.
Den sosiologiske modellen kjennetegnes ifølge Ramsdal av at man i det psykiske helsearbeidet vektlegger sosiale faktorer som blant annet jobb, fritid, venner og familie.
-På den andre siden har man spesialisthelsetjenesten, der man ser en videreutvikling av den tradisjonelle, medisinske tilnærmingen, mener Ramsdal.
Han mener at også dette kunnskapssynet snarere er blitt styrket enn svekket.
-Det medisinske kunnskapssynet styrkes av at det oppfattes som mer målbart, og mer entydig enn det lokalbaserte, ved at det benyttes standardiserte pasientforløp basert på diagnose, sier Ramsdal.
Han understreker at det er viktig å kunne dokumentere effekt av tiltak. Samtidig mangler ifølge Ramsdal den medisinske modellen noe viktig:
-En svakhet er at det er styrt av utviklingen innen somatikken, som ikke trenger å ta hensyn til lokale forskjeller i samme grad som man må på psykisk helsefeltet. Biologisk er vi mennesker nokså like over hele kloden, men vi lever under høyst ulike forhold, noe som påvirker oss mentalt svært forskjellig, understreker han.
Ramsdal mener oppsplittingen han beskriver gjør at man trenger sterkere samhandling, men er usikker på om samhandlingsreformen er et godt nok verktøy for å få det til.
-Samhandlingsreformen er viktig for å lage broer mellom spesialisttjenestene og de lokalbaserte tjenestene. Men det er mange uklarheter om hvordan den vil virke, ikke minst i forhold til rus og
psykiatri, sier han.
Hittil har inntrykket vært at reformen innebærer at "veien blir til mens vi går", mener Ramsdal.
-Det er behov for å skape større klarhet om hvilke konkrete tiltak som må til for å skape bedre samhandling i tjenestene, sier han.
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
