Nærmere 50 sider av utkastet til retningslinje for psykoselidelser er viet behandling, men det står ingen ting om hvordan pasientene skal kunne påvirke. Det mener NAPHA det burde gjøre.
Høringsinvitasjonen ble sendt ut til et utvalg organisasjoner som erfaringsmessig har stor interesse av utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser i Norge.
Alle som ønsker å delta i høringen har fått anledning til det selv om de ikke har mottatt høringsinvitasjon.
Hensikten er å få innspill som kan føre til at den endelige versjonen av retningslinjen får et optimalt faglig innhold og at anbefalingene som gis kan bidra til mer likeverdige tjenester samt forhindre uønsket variasjon i tilbudene.
Høringsuttalelse fra NAPHA
Brukermedvirkning er omtalt, men kun som prinsipp på overordnet plan i Helsedirektoratets utkast til Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser. NAPHA mener det er kritisk at dette er utelatt fra det viktige kapitlet om behandling.
-Dette er et kapittel behandlere kommer til å bruke i sitt daglige arbeid. I dag vet vi mye om hvor viktig det er at brukerne involveres i valg av behandlingsform. For eksempel vil en type terapi som brukeren selv ikke har noen sans for, som regel ha liten effekt. Noen kan for eksempel ha et ønske om legemiddelfri behandling. Hvordan fanger vi opp dette ønsket og hvordan håndterer vi det? Når dette ikke blir beskrevet, blir retningslinjen mindre praktisk nyttig, sier Trond Hatling, leder i NAPHA.
I NAPHAs høringsuttalelse til retningslinjen for psykoselidelser er behandling ett av flere områder vi mener bør beskrives annerledes og bedre i den enderlige versjonen. Vi kommer med tilsammen åtte forslag til forbedringer av retningslinjen.
Retningslinjen for psykoselidelser skal påvirke helsearbeidet i kommuner og spesialisthelsetjeneste for brukere med psykoselidelser i lang tid fremover. Anbefalingene i retningslinjene er faglig normerende, og det er derfor viktig at berørte parter sier sin mening, skrev NAPHA.no tidligere denne måneden. Høringsfristen gikk ut 1. mars.
-Vi er glade for at Helsedirektoratet har lagt opp til en bred og åpen høring og mener innspillene blir viktige for den endelige versjonen av retningslinjen, sier Hatling.
Hvordan det kommunale psykiske helsearbeidet skal følge opp mennesker med psykoselidelser kommer ikke godt nok frem, mener NAPHA.
-I utkastet kan det virke som om dette er oppgaver for spesialisthelsetjenesten, og dette er underlig, mener Trond Hatling.
Retningslinjen bør være like relevant for 1. linjetjenesten.
Nytt lovverk og iverksettelse av samhandlingsreformen vil gi kommunene store utfordringer - ikke minst når det gjelder å forebygge, behandle og følge opp mennesker med psykoselidelser. Dette forventer NAPHA at den endelige versjonen av retningslinjene vil gjenspeile.
-Den bør konkretisere hvordan de politiske signalene i den nye Helse- og omsorgsloven skal forstås faglig når det gjelder denne målgruppen, og dermed angi retning for den videre utviklingen av fagfeltet, sier Trond Hatling, leder i NAPHA.
Psykologer og helsesøstre representerer ikke hovedvekten av psykisk helsearbeid i kommunene, slik retningslinjen kan gi inntrykk av. Derimot er det et bredt spekter av yrkesgrupper involvert; fra sosionomer til sykepleiere og miljøarbeidere. Arbeidsformen må være tverrfaglig. Dette bør retningslinjen reflektere, mener NAPHA.
Utkastet til retningslinje beskriver utredning kun i et sykdomsperspektiv. Det skisseres fire hensikter med en utredning: kartlegging av lidelse, omfang/alvorlighetsgrad, symptomer og risikomomenter for spesifikke behandlingstiltak.
-Skal du behandle uten å kartlegge ressursene som finnes hos pasienten selv eller i nettverket? Det er ikke i tråd med de generelle prinsippene f.eks. i verdigrunnlaget for Opptrappingsplanen, som også retninglinjene skal bygge på, spør Hatling.
I retningslinjen blir dette omtalt generelt: Tjenesteyteren må legge vekt på å gi håp og tro på at økt mestring er mulig og det må legges til rette for at brukeren kan ta i bruk sine egne ressurser for å få et bedre liv.
Derimot blir det ikke fulgt opp i de kaptitlene sykepleiere, psykologer, vernepleiere, psykiatere og alle som jobber med psykisk helsearbeid kommer til å slå opp i for å finne rettledning i det daglige arbeidet.
Les mer i høringsuttalelsen!
Les mer om retningslinjen på NAPHA.no
Høringsinvitasjonen ble sendt ut til et utvalg organisasjoner som erfaringsmessig har stor interesse av utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser i Norge.
Alle som ønsker å delta i høringen har fått anledning til det selv om de ikke har mottatt høringsinvitasjon.
Hensikten er å få innspill som kan føre til at den endelige versjonen av retningslinjen får et optimalt faglig innhold og at anbefalingene som gis kan bidra til mer likeverdige tjenester samt forhindre uønsket variasjon i tilbudene.
Høringsuttalelse fra NAPHA
Som barn ble Kine Solend utsatt for overgrep. De fysiske og psykiske symptomene hennes ble likevel ikke sett i sammenheng.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?