Bengt Lindström savner det helsefremmende perspektivet i politikk og praksis.
-Vi snakker mye om sykdom, risiko og død. Vi må heller spørre hva som skaper et godt liv! sier Bengt Lindström.
Under et miniseminar hos NAPHA i dag holdt han et foredrag om det helsefremmende perspektivet.
Bengt Lindström, som nylig ble tilknyttet som professor ved Senter for helsefremmende forskning ved NTNU/HiST i 100% stilling, brenner for Salutogenese. Han har arbeidet med temaet i 20 år, og er ikke i tvil.
-Å ha kontakt med sitt indre liv, ha sosiale relasjoner, meningsfulle aktiviteter, vite hva som styrer ens liv, skaper helse, presiserer Lindström.
Det finnes ikke en definisjon av livskvalitet, derimot fire dimensjoner av helse, og disse er viktige: Fysisk, psykisk, sosial og eksistensiell. Det siste handler om opplevelsen av sammenheng og mening i livet.
-Hvis vi ser på dette som nøkler til livskvalitet og setter det i relasjon til enkeltmenneskets kontekst - erfaringer og forutsetninger, er vi på riktig vei, mener Lindström.
Helse kan betraktes som en prosess, der målet er et meningsfullt aktivt og produktivt liv.
-Forebyggende arbeid og helsefremmende arbeid er ikke det samme, vi kan se på det som motsetninger, sier Lindström.
Han mener forebygging ofte dreier seg om å minimere risiko for sykdom og død, mens det helsefremmende arbeidet går ut på å lete etter ressurser som gir livspotensiale.
Begge deler er viktige i psykisk helsearbeid, men det kan være verdt å merke seg forskjellene.
-Paradoksalt nok er Norge blant landene som i kretser på WHO-nivå betraktes som ledende i verden når det gjelder folkehelse. Fremragende rapporter og helsepolitiske dokumenter i verdensklasse nevner riktignok betydningen av et helsefremmende perspektiv og spørsmål om livskvalitet, men det blir ikke fortalt hvordan dette skal bli operativt og gi seg utslag i praksis, sier Lindström.
Dette vil den nordiske legen og professoren gjøre noe med. Som nylig ansatt ved Senter for helsefremmende forskning ved NTNU/HiST har han ambisjoner om å gjøre senteret best i verden på feltet.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
