-Behandlere i psykisk helsevern ser ut til å være mer forsiktige enn systematiske når de kartlegger pasientenes rusmiddelbruk. Men de er opptatt av rusmiddelbruk i sammenheng med psykiske lidelser, forteller Linda Os.
I et foredrag under Fagdagen i Nordjord i dag kom Linda Os, spesialkonsulent rus ved Nordfjord psykiatrisenter med råd som kan gjøre det lettere å fange opp rusmiddelbruk som kan gjøre situasjonen verre for pasientene.
-Vit hvorfor du spør, ikke spør i hytt og pine. Ikke kartlegg bare for å kartlegge, informasjonen skal brukes til noe. Spør om alkohol også, ikke bare andre rusmidler, sier Os.
Linda Os er klinisk sosionom med mastergrad i psykososialt arbeid – selvmord, rus, vold og traumer fra med.fak, UiO. Tidligere på dagen ble forskning på rusmidler og rusmiddelbruk presentert av Dr. Jørgen Bramnes.
Bruker sjelden russpesifikke verktøy
-Psykisk helsevern er blitt kritisert for ikke å kartlegge pasientenes rusmiddelbruk, men behandlerne er mer oppmerksomme på sammenhengen mellom rus og psykiske lidelser enn man forventet, forteller Linda Os.
Hun syntes det var viktig å undersøke hva som blir gjennomført i praksis, og har gjennomført en kvalitativ analyse av behandlernes strategier. Kartlegger de og hvordan?
Ingen forskjell på yrkesgrupper
I forbindelse med masteroppgaven sin har hun fått innsyn i 96 journaler fra to psykiatriske poliklinikker ved DPS. AUDIT og DUDIT ble ikke brukt i journalene Os har gått gjennom, men i en fjerdedel av journalene identifiserte behandlerne rusmiddelbruk som var klinisk relevant. Dette er mange, sier hun.
-Kartleggingen er akkurat like god eller dårlig uansett yrkesgruppe som har gjennomført den. Det er ingen forskjell på leger, sosionomer, sykepleiere eller psykologer.
Ikke systematisk
Behandlerne bruker mange strategier for å kartlegge.
-Det viser seg at de fleste er mer forsiktige enn systematiske i måten de tar opp temaet på, sier Os.
-Vi kartlegger ved innkomst
Hege Nord, psykiatrisk sykepleier og Svanhild Myklebust, miljøarbeider, begge ansatt ved Nordfjord Psykiatrisenter er to av rundt 80 som deltar på Fagdagen.
-Vi kartlegger stort sett ved innkomst til senteret. Likevel er det godt å få understreket at rusmiddelkartlegging ikke bare er lurt, men noe vi må gjøre. Bli minnet om ulike fremgangsmåter, sier Hege Nord.
-Tabubelagt tema
De to kjenner seg igjen i at temaet rus kan være vanskelig.
-Det er så følsomt å spørre om rusmiddelbruk. Det ligger noe der, det er ikke lett for noen å innrømme et rusproblem. Hvis vi spør, får vi følelsen av å påføre pasienten noe, en belastning, sier Nord.
Relasjonen til pasienten spiller også inn.
-De skal føle seg trygge hos oss, det tar tid å bygge tillit og vi vil ikke bryte den alliansen, sier Myklebust.
-Kan skade
De ser det som svært viktig å fange opp rusmiddelbruk.
-God hjelp avhenger av at hele mennesket blir sett. Med rett hjelp, kan mange få bedre livskvalitet, sier Svanhild Myklebust.
-Mer sårbare for rusmidler
Det er viktig å avklare pasientens tilstand slik at han eller hun får riktig behandling. Dette understreker også Os.
-Personer med psykiske lidelser er generelt sett mer sårbare for rusmidlenes effekter. De tåler rusmidlene i mindre grad, og har økt risiko for å utvikle en ruslidelse, sier hun.
Bruk av rusmidler kan utløse, tildekke, forsterke og forlenge psykiatriske symptomer og redusere nytten av behandling, sier Os blant annet i sin oppsummering.
Oppsummering fra Linda Os:
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
