Ansatte og brukere av psykiske helsetjenester i Gladsaxe kommune i Danmark fikk et nytt syn på hverandre, etter å ha gått på recovery-utdanning sammen.
-Brukerne var så takknemlige for å bli lyttet til at det nesten var ubehagelig, fordi takknemligheten deres sier mye om hva de har blitt møtt med før. De ansatte ble klar over at de i mange tilfeller hadde undervurdert brukerne, og fant at deres egne behov i livet ikke er så annerledes enn brukernes, sier Pernille Jensen til napha.no.
Jensen jobbet frem til i sommer som Utviklingskonsulent på det psykososiale område i Gladsaxe kommune i Danmark. Hun er nå rehabiliteringskonsulent ved bo- og rehabiliteringstilbudet Orion i Hillerød, nord for København.
Under kongressen WAPR 2012 i Milano presenterte hun en utdanning i recovery, som i fjor ble tatt av brukere og psykisk helseansatte i Gladsaxe sammen.
-I Gladsaxe kommune laget vi en plan for å utvikle tilbudet overfor mennesker med psykososiale vansker. Fokus ligger på å hjelpe folk videre i deres liv, ikke bare med sykdommen her og nå. Det vil si recovery og bedring, i stedet for bare å vedlikeholde, forteller Jensen.
En av de tingene de gjorde var å lage den felles recovery-utdanningen for brukere og ansatte.
-Det har vært en forvandlingsprosess både for brukerne og de ansatte, sier Jensen.
Det startet med to temadager hvor alle ansatte i kommunalt psykisk helsearbeid samt 30 brukere møttes. Den ene dagen var recovery tema, og den andre rehabilitering.
-Begge dager hadde vi undervisere med egenerfaringer og profesjonell erfaring. Det handlet om å skape en felles kunnskapsplattform, forteller hun.
Etter de to temadagene ble folk delt opp i seks studiegrupper på åtte- til ti personer, som møttes seks ganger.
-Da snakket de om forskjellige livsområder, som bolig, fysisk og psykisk sunnhet som kost og trening, arbeid og utdannelse. Både brukere og ansatte ble bedt om å bruke sine egne erfaringer innen disse livsområdene, og fortelle hva de syntes var viktig, sier hun.
Opplegget ga deltakerne nye forståelser for hva som er legitim viten.
-Erfaringsbasert kunnskap ble løftet opp. Viten ble noe man utviklet i fellesskap. De ansatte fremstod ikke bare som profesjonelle, men mennesker som også har livserfaringer. Erfaringene viste seg å ikke være så forskjellige fra brukernes, sier Jensen.
Fra de seks studiegruppene kom det anbefalinger, som danner grunnlag for videre utvikling av tjenestene i kommunen.
-Man kan ikke etter dette forestille seg at brukerne ikke vil bli hørt, sier Pernille Jensen.
Hun er opptatt av å si at recovery ikke er en strømlinjeformet metode.
-Recovery er en menneskelig prosess og en brukerpraksis. Jeg er redd for programmer som setter det inn i en klar formel, og at det skal gjøres på en standard måte. Man må se i øynene at hvis man virkelig skal recovery-orientere praksisen, så får man en mer rotete prosess. Det handler om å finne de tiltakene som hjelper den enkelte bruker, sammen med brukeren, understreker hun.
-Brukere må være med og skape tjenestene
-Brukerdeltakelse i forskning viktig
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
