Over 200 team som jobber etter en fleksibel ACT-modell (FACT) er allerede etablert i Nederland. Der er det også vanlig med psykiater i teamet - og krav om en medarbeider med brukererfaring.
Sist uke besøkte NAPHA byen Alkmaar for å lære om FACT i Nederland.
-Deres måte å organisere hjelpen til personer med omfattende behov på er interessant for oss. Ikke minst fordi de kan vise til gode resultater. Brukerne opplever å få bedre hjelp, sier Petter Dahle, faglig rådgiver og nestleder i NAPHA.
Alkmaar ligger i regionen Nord-Holland, som har en befolkning på 650 000. Ca. 2500 personer lider av alvorlige psykiske lidelser og regnes som målgruppe for de til sammen 12 FACT-teamene i regionen. Tre av teamene har base i Alkmaar.
-200 klienter pr. team er ideelt, og det er behovene fremfor diagnosen som avgjør hvem som er i målgruppen for FACT, sier psykolog og FACT-forsker Michael Bähler.
Under Helsedirektroratets konferanseS ammen om gode og virksomme tjenester i desember 2012 fortalte den nederlandske psykiateren J.R. van Veldhuizen om hvordan FACT varierer oppfølgingen etter behov.
Slik er det i de tre teamene i Alkmaar.
Av de 200 klientene et team har ansvar for, står til en hver tid 30-40 av dem på teamets tavle. Det betyr at akkurat disse for tiden får spesialisert og tverrfaglig tett oppfølging av hele teamet. Når klientene ikke står på tavla, følges de likevel opp, men ikke av hele teamet.
Alle medarbeiderne i teamet kan sette klienter opp på tavla, og fra det øyeblikket har hele teamet et felles ansvar for oppfølgingen av vedkommende.
-Det betyr at de er alles bevissthet daglig. Kriser, nye klienter og behov for langtidsoppfølging er kriterier for slik tett oppfølging, sier Jeanette Bakker, casemanager og koordinator i et av FACT-teamene i Alkmaar.
Bruk av tavle for å prioritere, vurdere og planlegge , er også vanlig praksis i ACT-team (Assertive Community Treatment-team) i Norge.
-Teamets møteleder har et ekstra overblikk, og skal kunne vurdere hvilke teammedarbeidere som bør rette innsatsen mot ulike klienter inneværende uke. Det handler om at vi skal kommunisere best mulig med klienten og treffe hans eller hennes behov til en hver tid. Det skal "klikke", sier Bakker.
-Når klienten har det bedre og behovene for hjelp er redusert, vurderer teamet i fellesskap om vedkommende ikke lenger har behov for så tett og sammensatt innsats. Hele teamet må være enige om dette, og både klienten og pårørende blir informert, sier Bakker.
Klientene får likevel møte psykiater, psykolog eller andre i teamet, men i disse periodene er det først og fremst klientens to faste case-managere som har ansvaret for oppfølgingen.
Til forskjell fra ACT-team i Norge, bruker FACT i Alkmaar digital tavle.
-Fordelen er blant annet at den rommer mer informasjon. Vi kan også bevare en enkel historikk over hvilke klienter som har vært innom tavla det siste året, sier Bakker.
Hvert FACT-team har psykiatriske sykepleiere, psykiater, psykologer, medarbeider med brukererfaring, sosionom, spesialist i forhold til rusavhengighet, arbeidskonsulent, og teamleder.
-Den samlede kompetansen i teamet ivaretar en viktig bredde, mener Petter Dahle.
Annette Furnemont er medarbeider med brukererfaring i ett av FACT-teamene. Hun var blant de første som fikk en slik stilling i Nederland, og måtte selv finne sin plass i teamet.
-Jeg var i starten redd for å jobbe med folk i aktiv rus, fordi jeg var redd for å bli trigget selv. Men det ble en positiv opplevelse for meg, siden jeg forstod verdien av å være en rollemodell for dem, forteller hun.
Furnemont har en forhistorie med rus, og ville bruke sine negative erfaringer til noe positivt. Jobben har også vært til stor hjelp for henne selv.
-Min egen recovery er jobben som rollemodell, forteller hun.
Det har vært viktig for henne i jobben ikke å bli «smittet» av de andre fagfolkene i teamet.
-Det er viktig å beholde brukerperspektivet, sier Furnemont.
Teamene sørger for innleggelser når det er behov for det, og har myndighet til å henvise. Hvert team har en ansatt psykiater i 60-70 prosent stilling.
-Tidligere var psykiatere og psykologer lite tilgjengelige for vår pasientgruppe og det tok lang tid å få en avtale, sier Michiel Bähler.
Det er ikke noe problem å rekruttere psykiatere til stillingene.
-Nei, å jobbe oppsøkende er vanlig praksis, og psykiatere har tro på FACT-modellen. De ønsker seg gjerne til våre team, sier han.
Psykiater Marcel Monden bekrefter dette.
-Den eneste gangen jeg har arbeidet på sykehus, var da jeg var under utdanning. Siden det har jeg arbeidet «ute» og oppsøkende, sier han.
-Å stille diagnose er fortsatt psykiaterens viktigste oppgave ved siden av medisinering og ansvar for klientens fysiske og psykiske helse. Men, du må være optimistisk, entusiastisk, fleksibel og gjerne tre ut av legerollen. Du skal ta hensyn til innspill og kunnskap fra de andre yrkesgruppene i teamet. Dessuten er det sosiale perspektivet like viktig som det individuelle, sa Monden.
Les mer om FACT, ACT og andre typer oppsøkende praksis på vår helt nye temaside på Psykiskhelsearbeid.no om og for Oppsøkende team !
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
