-Det finnes ingen fasit, derfor må vi være kreative sammen og lære oss hvordan vi kan jobbe helsefremmende innen psykisk helsefeltet. Det sa verdens første professor i salutogense, Bengt Lindström, NAPHAs salutogenese-seminar i dag. Trondheim Mental Band spilte opp.
-Livet er ikke det verste man har, sier Bengt Lindström, mens han tegner og forteller engasjert om den innfallsvinkelen til helsearbeid som han brenner for.
Lindström er ansatt som professor i salutogenese ved Senter for helsefremmende forskning ved NTNU, men arbeider i hele Skandinavia. Han leder også et verdensomspennende nettverk av 16 sentre som arbeider med salutogense. Begrepet har sitt opphav hos sosiologen Antonovsky og kan oversettes med det som fremmer helse.
I dag er Lindström første foredragholder ut på NAPHAs seminar Kunsten å håndtere livet, et seminar om salutogenese i praksis.
-Vi hadde lyst til å få ny kunnskap, dele kunnskap og få inspirasjon til å gjennomføre salutogenese i praksis, sa Wigdis Sæther, faglig rådgiver i NAPHA da hun åpnet konferansen.
En rekke spennende folk er invitert til scenen i dag og i morgen: Gatefotballlaget Gøtz, Trondheim Mental Band, Odd Håpnes, kultursjef i Levanger kommune, Eva Langeland, psykiatrisk sykepleier og førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, Dina von Heimburg, folkehelsekoordinator i Innherred Samkommune og nestleder i WHOs norske nettverk om folkehelse, Birgit Granhaug, daglig leder ved Bakeribygget i Nordland, Arne Gustav Sorgmunter, daglig leder ved Kafe Blå i Lakselv og Kjell Birkely Andersen, psykiatrisk sykepleier i ambulant akutteam ved SANKS - Samisk nasjonalt kompetansesenter.
På seminaret blir NAPHAs nye rapport Salutogenese og psykiske helseproblemer, skrevet av 1. amanuensis Eva Langeland, Universitetet i Bergen, lansert.
Løsningene i praksis er ikke gitt, de må være mangfoldige, som vi mennesker er ulike, mente Lindström.
Han ser helsearbeid som noe annet enn å gjøre folk friske.
-Ordet salutogenese er komplisert, men prinsippet er enkelt. Det handler om å se på livet som målet. Det innebærer for mange å tenke på en litt annen måte, sier Bengt Lindström.
Han vil bort fra det klassiske synet på helse, det som beskriver livet som en flod, en flod som renner mot det uendelige havet, mot sykdom og død.
-I en slik sammenheng er vi drevet mot sykdom og død, og forståelsen
av helse handler om å minimere risikoen for å å stupe utfor.
I stedet kan man betrakte livet som et evig roterende hjul. Sykdom inngår som en del av hjulet. Det samme gjør friskhet - og livskvalitet.
-Helse er prosessen som holder oss i gang. Man betoner menneskelige styrker, ikke svakheter. Man betoner velbefinnende, ikke ubehag. Man betoner muligheter, fremfor hindringer, forklarte Lindström.
De tre byggesteinene i den viktige opplevelsen av sammenheng i livet: Å forstå sine forutsetninger, å håndtere situasjoner og å oppleve mening. Dette er kjernen i salutogenese-tankegangen.
Etter lunsj ble lydvolumet skrudd opp og temperaturen steg. Med fullt trøkk av trommer, bass, gitar, fele og sang slapp musikken løs:
-En levende og blå planet, svever i en evighet, sang Trondheim Mental Band.
Vi i salen følte oss kanskje straks et hakk litt mer levende. Foten begynte å trampe takten. Puls i rommet. Et lite løft.
Så ble lyset dempet, og det var klart for premiere på filmen Det funker! - en film om salutogenese og psykisk helse, produsert for NAPHA av Sprettert Media.
-Det skjer noe med oss når vi får lov til å være kreative. Vi føler oss rett og slett bedre, mente Wigdis Sæther.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
