-Min erfaring er at mange terapeuter innen psykisk helse ikke er systematiske nok når det gjelder å hjelpe pasienter til å beholde tilknytning til arbeidslivet, og se dette som en del av behandlingen, sier psykologspesialist Torkil Berge.
-Mitt inntrykk er at mange er mye mer systematiske når det gjelder for eksempel familiedimensjonen i behandling av psykiske plager enn jobb som terapi, sier Berge.
Han har vært psykolog i 30 år, og forteller at han en periode var for fokusert på å jobbe med symptomer alene.
-Jeg innså at dette var ett av mine svake punkter som terapeut, og at det å behandle symptomer og hjelpe mennesker ut i arbeidslivet parallelt ga mye bedre resultater for den jeg skulle hjelpe, sier Berge.
Han mener psykisk helsearbeidere som får inn en person som er hundre prosent sykmeldt bør tenke at «huset brenner».
-Det å beholde kontakt med arbeidsstedet mens man er sykmeldt er svært viktig. Gradert sykmelding bør derfor brukes fremfor full sykmelding som hovedregel, mener han.
Berge er involvert i den nasjonale satsingen «Rask psykisk helsehjelp», og luftet sine tanker rundt arbeid og psykisk helse for ansatte innen dette tilbudet på en samling i Oslo 17. juni.
«Rask psykisk helsehjelp» retter seg mot personer med angst og depresjon.
-I denne gruppa er det mange ressurssterke mennesker som bør være mulig å hjelpe bedre tilbake i arbeidslivet, sier Berge.
Han viser til resultater oppnådd av tiltaket Jobbmestrende oppfølging som inspirasjon.
-Jobbmestrende oppfølging får det til med en pasientgruppe med alvorlige psykiske lidelser som psykoselidelser. De har oppnådd gode resultater, riktignok med massiv støtte og informasjon til arbeidsgivere. I lys av dette bør vi kunne få til en del ved lettere angst og depresjon også, mener Berge.
Selv gjør han jobb til tema fra første time med nye pasienter.
-Jo lengre folk har vært sykmeldt, jo større barrierer møter man på veien tilbake. Mange utvikler jobbfobi og skam. Vi lager en plan for tilbakeføring som er tidsstyrt, og ikke symptomstyrt, sier han.
Han anbefaler vanligvis en gradert sykmelding eller ingen sykmelding, slik at pasienten har kontakt med arbeidsstedet og kan teste ut strategier for mestring av utfordrende situasjoner i "det virkelige liv".
Han gir pasienten hjemmeoppgaver forbundet med opplevde barrierer for tilbakevending.
-Jeg settter meg ned med pasientene og spør konkret hvilke arbeidsoppgaver pasienten gjør. Når vi snakker om dette blir det som å invitere inn en «tredje person» i samtalen, og det er pasienten som arbeidstaker og ikke pasient, forteller Berge.
Han ser ofte hvordan folk blomstrer opp når de får snakke om yrket sitt som de kan og mestrer, og hvorfor de valgte akkurat denne jobben.
-Jeg ber pasienten rangere arbeidsoppgavene sine fra 0 til 5, der 0 er det som oppleves som «piece of cake», mens 5 er det «umulige». Vi lager en plan for å vende tilbake der vi begynner med de enkleste oppgavene, for så å legge inn de mer krevende oppgavene etterhvert. Her er dialogen med arbeidsgiver om hva som er mulig viktig, forklarer han.
Sammen med pasienten kartlegger han hva som lå til grunn for sykmeldingen, eller «sykmeldingens historikk».
-Jeg spør for eksempel om hva du frykter du kunne skje hvis du skulle returnere til arbeid, med gradert sykmelding, i løpet av en uke, sier han.
Videre undersøker han pasientens holdninger knyttet til en jobbretur. For eksempel tror mange at de må yte 100 prosent om de skal tilbake.
-Men er dette sant? Ville du synes at din kollega Frøydis burde holde seg hjemme fra jobb om hun bare kunne yte 60 eller 80 prosent innsats, spør jeg da, sier Berge.
Sammen ser de blant annet på hvem som kan være støttespillere for pasienten på veien
tilbake til jobb, og hvilken tilrettelegging som eventuelt trengs av arbeidet. I bearbeidelse av ubehag og aversjon mot å vende tilbake til jobb bruker Berge noe han kaller «diamanten».
-Diamanten består av fire elementer: Handling, følelser, kroppsreaksjoner og tanker. Vi ser på hvordan disse faktorene gjensidig kan påvirke hverandre negativt, og hvordan man tilsvarende kan få de til å påvirke hverandre positivt, sier han.
-Hva gjør man som terapeut når problemet er selve forholdene ved arbeidsplassen?
-Å holde seg borte fra jobb løser dessverre ofte ikke problemene, så de samme prinsippene gjelder da også med å se på hva som kan gjøre det mulig å komme tilbake. I en del tilfeller er det aktuelt å trekke inn arbeidsgiver. Når man er hjemme fra jobb er det bare en selv som rammes, understreker Berge.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
