-Da vi fikk 30 henvisninger første uka, skjønte vi at vi ville komme til kort kun med individualbehandling, sier Marit Mørch Jacobsen og Terje Stokka i det nyoppstartede Rask psykisk helsehjelp-teamet i Sandnes.
STØRRE GRUPPER: Med stor pågang allerede fra første uke, har Rask psykisk helsehjelp-teamet i Sandnes innsett at de må satse tungt på kursing i større grupper. F.v. terapeut Marit Mørch Jacobsen og prosjektleder Terje Stokka. FOTO: Møyfrid Kjølsdal/NAPHA.
STØRRE GRUPPER: Med stor pågang allerede fra første uke, har Rask psykisk helsehjelp-teamet i Sandnes innsett at de må satse tungt på kursing i større grupper. F.v. terapeut Marit Mørch Jacobsen og prosjektleder Terje Stokka. FOTO: Møyfrid Kjølsdal/NAPHA.
Sandnes kommune med sine 73 000 innbyggere har et ekstra stort nedslagsfelt, og med 4,3 stillinger i prosjektet Rask psykisk helsehjelp sier det seg selv at pågangen blir stor.
Sandnes er ny pilotkommune i prosjektet Rask psykisk helsehjelp, og startet opp 1.september. Under en samling for Rask psykisk helsehjelp-team fra hele landet i Oslo 10.-11. september, fortalte det ferske teamet om hvordan de skal jobbe fremover.
Med stor pågang allerede fra første uke, har det ferske Rask psykisk helsehjelp-teamet i Sandnes innsett at de må satse tungt på kursing i større grupper.
Inspirert av Søndre Nordstrand bydel, som har en kursrekke kalt "Mentale vitaminer", har Sandnes laget en kurspakke med navnet "Tankens kraft".
De tenker at 80 prosent kan starte med dette kurset, der en får opplæring i hvordan angst og depresjon kan arte seg, og hvordan kognitiv metode kan tas i bruk. Her får kursdeltagerne verktøy til å utfordre fastlåste tankesett.
Det tilbys fire samlinger, hver på to timer, som en introduksjon. Det vil bli oppstart av nye kurs fortløpende.
Etter introduksjonskurset er det flere veier videre.
-For noen kan dette være tilstrekkelig, mens andre kan ha utbytte av veiledet selvhjelp, påbygningskurs eller samtaleterapi, sier Mørch Jacobsen.
Et påbygningskurs kan være aktuelt for de som vil gå dypere inn i problematikken. Det blir da laget mindre grupper med tema sosial angst, panikkangst eller depresjon, forklarer hun.
For de som ikke ønsker kurs, vil det bli en vurdering sammen med bruker for å få til et individuelt tilpasset opplegg.
Ut fra tilbakemeldingene teamet får fra brukerne setter de opp tema på de tre neste samlingene de skal kjøre. På denne måten får brukerne være med å styre innholdet, noe teamet anser som viktig, og som kan føre til at de treffer bedre med tilbudet.
-Det overordna målet med kognitiv metode er at en skal bli i stand til å hjelpe seg selv, og det er med dette som utgangspunkt at vi ønsker å øke deltagernes kunnskap om egne plager og hvordan disse kan håndteres. Vi håper at dette på sikt kan være med på å bryte ned tabuer som dessverre fremdeles eksisterer, ved at kunnskapen når ut til flere, avslutter Mørch Jacobsen.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?