Man tar ikke den dårligste snekkeren når man skal bygge en by, men den beste.Det er langt flere muligheter med det. Derfor bør vi slutte å interessere oss kun for problemene og lidelsene.

Jeg selv vokste opp med et sterkt psykisk traume.

Det var ikke alltid det aller morsomste, og det avstedkom naturlig nok svært mange traumatiske og vonde situasjoner og følelser også i ettertid.

Jeg ble vel bortimot 30 år før jeg begynte å snakke noe særlig om dette, og det var langt etter at en venninne av meg fortalte meg at hun trodde jeg hadde opplevd noe grusomt på et eller annet tidspunkt.

Det syntes jeg var temmelig uhyggelig å tenke på, men jeg tror ikke at jeg tenkte så veldig mye mer på det heller akkurat da, men snarere et par år senere.

Da husket jeg både overgrepssituasjoner og en sterk livskrise allerede da jeg var 11 år gammel.

Overgrepssituasjonene var det nok mest kroppen min som husket, og ikke egentlig hjernen min som sådan.

Overgrepene kom nok mest frem som indre opplevelser, og ikke så mye som bevisste tanker og følelser.

Men de satte på en måte barndommen min mer i et forklarlig lys, for det var jo ganske mye i den forbindelsen som jeg aldri hadde forstått.

Men det var ikke bare vondt, langt i fra, jeg kjenner meg mer igjen i Herbjørg Wassmo som opplevde overgrep og sin barndom som en vill blanding av fantastiske og grusomme opplevelser, men sannsynligvis også noe midt i mellom et sted innimellom, vil jeg anta.

Slik var det i alle fall for meg.

Men man vokste jo da opp med ganske mye skyldfølelse, som det tok svært lang tid å bli kvitt, for å si det litt forsiktig.

Jeg vet ikke om jeg er kvitt det den dag i dag, heller, men jeg prøver som best jeg kan å flykte fra hele opplevelsen og alt det som har skjedd i kjølvannet av den.

Man burde kanskje legge til, i ettertid - på godt og vondt.

Så er det jo det at alt sies å ha sin mening her i livet. Så hva er da meningen med disse overgrepene?

At det skal være en videreføring av gammel karma og tidligere liv?
At man skal oppleve kontrastene mellom godt og vondt?
At livet skal være en utfordring som noen kommer igjennom, og andre ikke?

Jeg vet ikke, men det er heller ikke poenget med denne artikkelen.

For noen handler overgrep om karma og det å vende tilbake til det opprinnelige paradis som vi sprang ut fra ved tidenes morgen.

Ikke fordi overgrepene var paradisiske i noen forstand, men fordi man ved å jobbe med dem, faktisk kan komme i kontakt med ting fra paradisets tid og se meningen med det hele, av en eller annen merkelig årsak, kanskje.

Men veien å gå for å kunne nøytralisere disse overgrepene har vært lang å gå og brolagt med vonde stener, ofte.

Og kompetansen man har på å behandle seksuelle overgrep idag er mildt sagt svært begrenset.

Det ser også ut til å gjøres svært lite med dette, og det faktum at det for mange kan trenges store mengder med kjærlighet og mye hjerteåpning fra en eller annen terapeut for å kunne rydde opp i overgrep, ser det ikke ut som om noen er opptatt av, man surrer i stedet bare rundt i sin kognitive verden uten virkelig å se ut til å anerkjenne at dette faktisk handler om relativt sterke vonde og tom destruktive følelser som fordrer langt andre ting enn mentale og kognitive prosesser for å komme videre med det.

Jeg foreslår at man snart begynner å se på hva det faktisk er man driver med i denne forbindelsen.

Og anerkjenner at følelser faktisk er viktigere enn hjerne og tanker når det gjelder seksuelle overgrep, noe som da i utgangspunktet burde være innlysende, men da likevel kan se ut til å ikke være dette.

Men når det gjelder det med å jobbe med følelser generelt sett i samfunnet, kan det jo også se ut til at man foretrekker å angripe saken fra et kognitivt og mentalt hold, i stedet for faktisk å gripe fatt i noen mer følelsesmessige aspekter av saken og tenke over hvordan man kan stimulere og øke den positive mengden av følelser som et menneske til en hver tid har i systemet eller psyken sin.

For det finnes vel neppe et eneste menneske som har utelukkende positive eller negative følelser i psyken sin pr dags dato, og det vil muligens heller aldri komme til å gjøre det, med mindre det da lar seg gjøre å transformere alt det vonde som har vært fra tidenes morgen gjennom mangfoldige liv med ren og pur og ikke minst - sterke - kjærlighetsfrekvenser.

Så sterke kjærlighetsfrekvenser er det dessverre ikke så mange i samfunnet vårt som har, i Norge mangler vi mye psykisk varme generelt sett, noen har det, men det er slett ikke flertallet, som jeg har et inntrykk av har mest av den mentale luften emosjonelt sett, noe som da neppe skaper de aller varmeste vibrasjonene.

Varme har vel rent faktisk utlendingene som kommer hit til landet noe mer av generelt sett, men beklageligvis så sliter nok mange av de med mye hat grunnet vonde og traumatiske opplevelser i landet hvor de kommer fra.

Så når skal da noen fatte interesse for pur emosjonell varme og kjærlighet, og hvordan det kan være mulig å oppnå dette, da bortsett fra meg selv?

Er det ikke også det den hellige ånd handler om, det å bli hel som menneske og ikke være splittet av positive og negative emosjoner, men faktisk ha transformert alt til reell kjærlighet?

Me som sagt så ser det ut til at relativt få er opptatt av dette nå idag, selv om det nok har vært en del fokus på det i tidligere tider med alkymi og mysterietradisjoner.

Dette finnes jo også i noen grad i dag, men det er jo foreløpig, så vidt jeg kan se, ingen som har gått hele veien med seg selv og transformert alt de har av negative emosjoner i systemet til kjærlighet.

Hvordan skal man så klare dette?

Først må man vel bevisstgjøres på at det i det hele tatt lar seg gjøre å jobbe med dette.

Så må man begynne å tenke på metoder her.

Og man trenger slett ikke å ha vært utsatt for seksuelle overgrep eller andre seksuelle trauma for å begynne å jobbe med slike ting, vi har alle vært utsatt for situasjoner som ikke var hyggelig i livene våre, og om disse da er blitt healet 100%, kan man jo da i aller høyeste grad stille spørsmålstegn ved.

Jeg tror knappest det finnes noen som har gjort dette, likevel fokuserer man ikke på det, det verken snakkes om eller legges til rette for denne typen utvikling i samfunnet, noe som da selvfølgelig er svært forkastelig, fordi det neppe finnes et menneske i hele verden som ikke ønsker seg et bedre følelsesliv, dersom de tar seg tid til å tenke over dette i 5 minutter.

Det synes jeg da at alle burde gjøre, og oppfordringer til dette er hermed sendt.

Jeg håper at noen tar seg bryet med å svare meg på dette, og diskutere hvordan vi kan legge til rette for en reell økning av positive følelser i dette samfunnet.

Ved å være positiv hele tiden oppnår man det garantert ikke, det fører nok bare til en hel mengde undertrykkelse av følelser, så det skal nok da faktisk helt ande metoder og innfallsvinkler til for å få en utvikling på området.

Da oppfordrer jeg alle til debatt rundt disse temaene, emosjonell utvikling og behandling av seksuelle overgrep i landet vårt, som - dessverre - stadig vekk er sterkt tabubelagt til tross for svært manges innsats for å forbedre på disse fordomsfulle og uvitende tilstandene.

Jeg håper at det vil forbedre seg, og stiller også spørsmålstegn ved hvor godt vi egentlig har det iom at vi generelt sett ikke KLARER å forholde oss til det på en konstruktiv måte når noen sier at de har vært utsatt for seksuelle overgrep.

Den trenden ønsker jeg da å bryte ved at det fokuseres på at vi alle får det bedre emosjonelt sett, og at også tabuet med seksuelle overgrep forsvinner fra samfunnet vårt litt etter litt.

Såpass burde vi makte å forholde oss til i 2016, i et samfunn som faktisk bugner over av overflod, men den positive økningen i hvordan vi har det med følelsene våre generelt sett, kan nok dessverre se ut til å stå på stedet hvil generelt sett, hvilket faktisk er meget trist.

Her bør det gjøres noe for å tilrettelegge for utvikling på området, og jeg tar gjerne imot innspill på hvordan folk tenker at det kunne tilrettelegges for dette for hele befolkningen.

Mvh

Anne Mette Bakken - utsatt for overgrep ved fem års alder og sterkt søkende etter å gjenoppleve og bli værende i den paradisiske enhetstilstand.

Frem emosjonell helseutvikling!

Frem emosjonell helseutvikling!

Mer om

Les også