Jeg vil rope det ut: Det skjer noe svært alvorlig vårt velstandssamfunn, midt i vår jakt etter lykke og behag. Det har brutt ut en epidemi som «smitter» stadig flere. Og epidemien heter depresjon. Da er det blitt en diagnose; «en sykdom». Den har mange forstadier: tristhet, tungsinn, nedstemthet, misfornøydhet, depping, selvforakt, liten selvtillit, betydningsløshet og meningsløshet. Det handler ikke alltid om at livet er fryktelig vanskelig, men oftere at det er blitt tomt og meningsløst: Ingenting betyr noe. Man utgjør ingen forskjell i verden lenger. Og da bør varsellampene blinke. Fordi depresjon dreper. Nesten alle selvmord har sin bakgrunn i en depresjon. Derfor dreper den mange; barn, unge, voksne og eldre. Fire ganger så mange som biltrafikken; flere enn all krig og terror.
