- Selvhjelpsgrupper kan fungere som supplement til helsetjenestene.
Selvhjelp var et tema under kommunemøtet i Vest–Finnmark 27. – 28. april i Hammerfest. Siv Helen Rydheim inspirerte med sitt foredrag om inngangsportene til selvhjelp.
Hun beskrev blant annet selvhjelp som et mentalt treningsstudio.
Guri Tuv Brattli, kommunelege i Nordkapp kommune, Anette Eidesen, leder for Rehabiliteringstjenesten i Nordkapp kommune og Vivi Tuv Petterse,n leder for Barneverntjenesten er veldig glad for å høre om denne muligheten for selvhjelp.
Kommunelege Brattli mener slike selvhjelpsgrupper er et meget godt supplement til resten av hjelpetilbudet.
- I tillegg kan det bidra til reduksjon av innleggelser til spesialisthelsetjenesten om det er kjent og benyttes. Det ordinære helsetjenestetilbudet kommer ofte til kort og har ikke mulighet til å møte dette behovet.
-Det å ta tak i egne problemer og ressurser er unikt og man trenger ikke å gå lenger enn til seg selv for å skjønne at dette er fornuftig, tilføyer Anette Eidesen fra rehabiliteringstjenesten i Nordkapp.
Hun tror at det å ta kontakt med slike selvhjelpsgrupper kan virke mer ufarlig, mindre sykeliggjørende og rett og slett lettere enn å oppsøke det offentlige tjenestetilbudet.
I foredraget hun holdt for kommunemøtet i Vest-Finmark torsdag, la Siv Helen Rydheim vekt på betydningen av at folk selv tar en aktiv rolle i å løse egne problemer, fremfor å få tildelt en passiv mottakerrolle.
- Dette er jo helt i tråd med hva vi tenker er viktig for det enkelte menneske, sier Tuv Brattli og Eidesen.
Brattli mener at flere mennesker går alt for lenge med problemer før de tar kontakt med en lege. Dette kan medføre at problemet antar en alvorligere grad, noe som ofte fører til videre henvisninger i hjelpesystemet.
- Å oppsøke selvhjelpsgrupper høres ut som meget godt forebyggende arbeid og burde vært mye mer utbredt, sier Brattli.
Både Pettersen og Eidesen støtter henne i dette utsagnet.
Leger og innbyggere
De tre fra Nordkapp kommune ønsker et samarbeid med Rydheim for å legge en strategi. Formålet er å informere innbyggerne i Nordkapp om muligheten til selvhjelp.
Kommunelege Guri Brattli ser gjerne at alle leger i Finnmark skal kjenne til Finnmarksnettverket og selvhjelpsgruppene. I i samarbeid med Rydheim skal hun planlegge hvordan dette skal gjøres.
Rydheim trakk i sitt foredrag fram Nordkapp kommune- og Gamvik kommune som gode eksempler på kommuner som tidlig hadde gitt god og grundig informasjon omkring tjenestene innen rus – og psykisk helse på forespørsel fra Finnmarksnettverket.
God formidling er stikkord her, det å nå ut til den allmenne befolkningen gjennom media er viktig, slik at folk er kjent med hvilke tilbud som finnes i kommunene. Eidesen poengterer at det å få ut informasjon på et lokalt nivå er særlig viktig.
Pettersen og Brattli trekker fram hvor nødvendig det er at man har kjennskap og oversikt over hverandre, for å kunne ivareta informasjonsplikten. Å skaffe seg en oversikt for alle i egne organisasjoner om hva som finnes av ulike tjenestetilbud, er også en nødvendighet for å kunne sikre kvalitet, rettigheter og ivareta den enkelte.
- Dette er informasjon som vi bringer videre i egne møter og møter på tvers av sektorene i kommunen, sier Eidesen fra rehabiliteringstjenesten. På slike nettverkssamlinger som dette kommunemøtet får man mulighet til å bli nærmere kjent med hverandre og får større oversikt over ulike tjeneste- og behandlingstilbud som finnes.
- I Nordkapp kommune har vi fagfolk som har vært i sentrale stillinger i helsetjenestene i mange år sier Brattli.
- Dette fører til at vi har god oversikt og kjennskap til hverandre i kommunens ulike deler av tjenestetilbudet, fortsetter Eidesen.
De trekker frem et strålende samarbeid med NAV – kalt et nærværsprosjekt som eksempel. Dette kan du lese mer om her.
Nordkapp kommune har også laget en egen kommunedelplan for helhetlige og koordinerte tjenester, og har høstet positiv omtale i Helsedirektoratets rapport "Takk for hjelpen! – Eksempler på nytten av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommuner og helseforetak”.
Du kan lese en reportasje med Annette Eidesen og Anne Trine Elde her. Hele rapporten fra Helsedirektoratet finner du her.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
