Hopp til innhold

Ble kvitt tvangstankene på fire dager

Et nytt norsk behandlingstilbud gjorde at Linn-Tove brått ble frisk. – Jeg har bare ett ord: Magisk, sier hun.

Linn-Tove

Etter å ha prøvd mange forskjellige typer behandlinger, fikk Linn-Tove den hjelpen hun trengte på Kronstad distriktspsykiatriske senter i Bergen.

Foto: Privat

Linn-Tove (35) fra Bergen ble kvitt tvangstankene på fire dager, etter å ha blitt behandlet på Kronstad distriktspsykiatriske senter (DPS) i Bergen.

Der står psykologene Gerd Kvale og Bjarne Hansen bak et nytt behandlingstilbud for angst og tvangslidelser, som går over bare fire dager.

Behandlingen har hjulpet mange, ifølge de to psykologene.

For Linn-Tove var behandlingen midt i blinken. Før var hun en av mange med tvangstanker. Angsten gjorde at hun ikke turte å kjøre bil. Nå er hun frisk.

Det takker hun teamet på Kronstad DPS for.

Unik behandling

I fjor ble den konsentrerte behandlingen av tvangslidelser tildelt prisen for årets nyvinning fra Psykologiforbundet.

I utgangspunktet består behandlingen av vanlig eksponeringsterapi. Pasienten må oppsøke det vedkommende frykter aller mest, uten å skygge unna.

Det nye er at metoden går over så få dager.

– Vi har ikke funnet opp prinsippene. Å oppsøke det man er redd for, er en vanlig behandlingsmåte. Men metoden er unik fordi den er så konsentrert som den er, og ikke minst med tanke på at det er så komplekse lidelser over så kort tid, forklarer Gerd Kvale ved Kronstad DPS.

Gerd Kvale

– Det nye med behandlingen er at den går over så få dager som den gjør, sier Gerd Kvale.

Foto: Bjarne Hansen

Hun har nesten 30 års erfaring med behandling av angstlidelser.

– Jo mer kompleks lidelsen er, dess viktigere er det å skreddersy behandlingen til pasienten, sier Kvale.

Paradoksalt nok ser dette ut til å være mulig innenfor et konsentrert format, legger hun til.

Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, mener en intensivbehandling over fire dager ikke passer for alle med angst og tvangslidelser. Men også hun har sett at behandlingen kan være positiv for mange.

– Opp mot én av fem nordmenn rammes av angst eller tvangslidelser i løpet av året. Derfor vil slike behandlinger spare mange for unødvendige lidelser og omkostninger, sier Tove Gundersen.

Trodde hun var deprimert

Tidligere var Linn-Tove redd for å kjøre bil. Etter hvert utviklet det seg til at hun også fikk angst for å gå fra huset, i tilfelle hun hadde glemt å slå av komfyren, og at det skulle begynne å brenne. Hun kunne også få angst for at hun ikke hadde låst døren.

Men angsten for å kjøre bil, var hennes største problem.

– Jeg var redd for at jeg hadde kjørt på noen. Jeg fikk angst etter at jeg hadde kjørt bil, i tilfelle jeg hadde gjort noe galt da jeg kjørte, sier Linn-Tove.

Da vant ikke fornuften over angsten.

Det hele startet for 14 år siden. Linn-Tove var 21 år. Hun var på kjøretur med sin eldste sønn, da hun kjørte rett inn i fjellveggen i Fløyfjellstunellen i Bergen. Skaden ble heldigvis liten sammenlignet med hvordan det kunne ha endt.

– Etter ulykken kjørte jeg alle steder, men ikke i den tunnelen. Men angsten kom skikkelig litt senere, forteller Linn-Tove.

I 12 år trodde hun at hun var deprimert. Så fikk hun forklart at hun hadde tvangslidelser og angst.

Vendepunktet

Gjennom årene etter ulykken har Linn-Tove prøvd det meste av behandling. Hun sluttet å kjøre bil, uten at det løste noe. Hun har gått inn og ut av psykologmøter, uten at det har hjulpet.

Hun trodde heller ikke behandlingstilbudet til Kronstad DPS kom til å hjelpe. Hun ga det likevel en sjanse for ett år siden.

Behandlingen strakte seg over fire dager, med både teori og eksponeringstrening.

Jeg fikk utfordringer, men ble ikke tvunget. Jeg ga 100 prosent, og det er jeg veldig glad for

Linn Tove

Første dagen var det teori, mens andre og tredje dag var mer praktisk øving både med og uten behandler.

– Da øvde vi først på å kjøre, kjenne på angsten. Her måtte jeg være i angsten. For angst er ikke farlig, noe som jeg har trodd, forteller Linn-Tove.

Hun har ikke kunnet kjøre til bydelen Åsane hvor foreldrene bor på 14 år. Det gjorde hun derimot under behandlingen.

Tredje dagen ventet en større utfordring: Å kjøre alene i nesten 80 kilometer.

– Vi kjørte fra Bergen til Norheimsund. På hjemturen kjørte jeg alene, forteller bergenseren.

Hjemmelekser

Etter at Linn-Tove var ferdig med den fire dager lange behandlingen, fikk hun et hjemmeprogram.

– Da måtte jeg lage lekser til meg selv. De fulgte jeg. Leksene bestod hovedsakelig av å kjøre bil. Nå er det bare gøy, forteller hun.

Linn-Tove Reed

– Etter behandlingen har jeg ingen problemer som henger igjen. Angst for andre ting har også forsvunnet, sier Linn-Tove.

Foto: Privat

I dag har hun ingen problemer med å kjøre. I tillegg har angsten for andre ting forsvunnet.

– Det er jo ikke helt normalt å tenke slik jeg tenkte tidligere, så det ble litt humor oss pasienter imellom også, ler 35-åringen.

Har fungert på syv av ti

Den intensive behandlingsmetoden ble møtt med skepsis i starten.

– Da vi begynte, sa mange at pasientene ikke ville like å få behandling av angstlidelse så intensivt. Det har vist seg å være veldig feil. Pasientene gir svært gode tilbakemeldinger på formatet. En annen innvending var at pasientene bare ville få en midlertidig endring, sier Gerd Kvale ved Kronstad DPS.

Men hun og resten av teamet har sett det motsatte.

– Snarere er det slik at når pasienten ikke lenger behøver å bruke tid på tvangslidelsen, opplever mange helt nye muligheter til å mestre hverdagen. Det handler ikke bare om å slutte med tvangshandlinger, men å ta livet tilbake, sier Kvale.

Av de rundt 200 som har fått behandling på Kronstad DPS, har syv av ti hatt klar nytte av behandlingen, og mange har kommet seg tilbake til en normal hverdag.

Det er magisk, men ikke mystisk. Vi har satt behandlingen sammen litt annerledes enn det andre har gjort

Gerd Kvale

Hun poengterer at behandlingen må være skreddersydd og tilpasset pasienten for at den skal fungere.

– Og kanskje viktigst av alt: Det er pasientene selv som må velge å oppsøke det som vekker ubehag, forteller Kvale.

– Det er så utrolig stor forskjell på folk. Tvangslidelser kan noen ganger fremstå som så nært du kommer galskap hos helt normale, friske og sunne folk. Det kan arte seg helt bisart noen ganger. Men med rett behandling, kan svært mange komme videre i livet, sier hun.

– Pasienten må selv ønske behandlingen

Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse mener det er helt supert at noen får livet tilbake av behandlingen.

– En viktig forutsetning for at behandlingen skal være vellykket, er at menneskene som får hjelp ønsker det selv, legger hun til.

I forrige uke meldte NRK at Erna Solberg (H) og resten av regjeringen innfører pakkeforløp i psykisk helsevern, og at dette gjøres etter modell av pakkeforløp fra kreftbehandling.

Med pakkeforløp i psykisk helse ønsker regjeringen å legge til rette for raskere og bedre behandling av psykiske plager, skriver helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) på Twitter:

Laster Twitter-innhold

Behandlingen Linn-Tove og mange andre har fått ved Kronstad DPS, representerer et allerede godt eksempel på at regjeringens planer om standardiserte utredningsforløp kan fungere, mener psykolog Bjarne Hansen ved Kronstad DPS.

For at et pakkeforløp fra modellen i kreftbehandlingen også skal fungere i psykisk helse-feltet, er det flere forutsetninger og fallgruver som må ses på, forklarer Tove Gundersen.

– Pakkeforløp må ikke føre til at psykiske lidelser og fysiske lidelser behandles likt og i samme form. Kvalitetssikring av diagnoser er en forutsetning før pakkeforløpene lages i samarbeid med brukerorganisasjonene, sier Gundersen.

– Det som er positivt er at det skal jobbes med behandlingskvaltiet, ventetider og tidsfrister innen feltet. Alle, uansett hvor de bor, må gis de samme mulighetene til god behandling, mener hun.

Tove Gundersen

Det er en rekke forutsetninger og fallgruver som må ses på, før pakkeforløp blir integrert i psykisk helse-feltet, mener Tove Gundersen.

Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

Derfor er det gledelig at det er et ønske å prioritere det psykiske helsefeltet, legger hun til.

Gundersen mener en kortvarig behandling ikke nødvendigvis fungerer på pasienter med andre psykiske helseplager.

– Dette fordi alvorlighet, omfanget av helsetapet og hvordan det påvirker funksjonsnivået varierer så mye fra person til person. Derfor vil to mennesker med samme diagnose kunne ha ulike hjelpebehov, sier hun, og fortsetter:

– Hvordan nettverket og livssituasjonen er, og ressurser og evner til mestring hos den enkelte og deres omgivelser, spiller også inn.

Internasjonal interesse

Ifølge Gerd Kvale har de ved Kronstad DPS sett at kunnskapsbasert og skreddersydd behandling av tvangslidelser over kort tid har fungert.

Rundt 30 institusjoner vil etter hvert få tilbud om grundig opplæring i metoden.

Selv om behandlingen har vært til god hjelp for mange, opplever rundt tre av ti pasienter at opplegget ikke fungerer.

– Det er utrolig mye å hente på å utvikle behandling, ikke minst for dem som er hardest rammet. De kan bli svært invalidisert av dette, og trenger en helt annen oppfølging enn mange andre, sier Gerd Kvale.

Hun understreker at man fremover bør ha fokus på de 30 prosentene som ikke blir hjulpet.

– Nå skal vi sammen med de fremste forskerne internasjonalt på området, i gang med en landsomfattende studie med fokus på dem som ikke oppnår bedring gjennom etablerte metoder, forteller Kvale.

Bjarne Hansen

Bjarne Hansen har sett at det konsentrerte behandlingstilbudet har hjulpet mange.

Foto: Håvard Kallestad

– Det finnes mange flinke forskere som har lyst å samarbeide med oss. Når du gir en behandling på fire dager, skjer det ikke så mye annet i livene til pasientene på de fire dagene. Når du sprer behandling over flere måneder, skjer det mye annet samtidig, sier Bjarne Hansen.

Andre faktorer blir isolert når behandlingen er så intensiv, forklarer han.

– Både det å ha god kontroll, at det er mange pasienter og at behandlingen er så konsentrert, gir en ideell behandling både på resultat og som utgangspunkt for forskning, sier Hansen.

For Linn-Tove har behandlingen forandret hverdagen.

– Barna synes det er fantastisk at moren kan kjøre til og fra trening, og til bursdagsbesøk. Jeg har det mye bedre med meg selv, sier hun.

Hør mer om tvangslidelser og Linn-Toves historie i radioprogrammet Ekko:

Spill og psykiatri- om spillifiseringen av samfunnet. La de tjukke være tjukke i fred. Nytt håp for folk med tvangslidelser. Hva er en gründer suksess?

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)