Den norske regjeringen vil behandle mennesker med psykiske lidelser bedre og raskere, og de sikter mot å innføre pakkeforløp innen psykisk helsetjenester. Det vil si at tjenestene skal standardiseres for å redusere unødvendig venting og for å sikre at alle får best mulig behandling. Jeg tilhører de som er uroet over utviklingen.
Har kjempet i mange år
Som tidligere bruker av psykisk helsetjenester, har det til nå gjort sterkest inntrykk på meg at Mental Helse (ved landsleder Dagfinn Bjørgen i Dagens Medisin 15. september) tilsynelatende stiller seg positiv til ideen om pakkeforløp. Det gjør vondt.
Vi har i mange år kjempet for å bli betraktet som noe annet enn vandrende diagnoser som kan motta standardisert behandling. Vi har slåss for å bli møtt som unike mennesker med ulike vonde livserfaringer som igjen slår ut i ulike livsvansker. Vi ønsker å bli trodd på våre erfaringer med at det er svært forskjellige ting som hjelper. Også blant mennesker hvis livsvansker blir kategorisert som samme diagnose.
Rett til brukermedvirkning
Og kampen har ført fram. De senere år har helsemyndighetene gjennom reformer, stortingsmeldinger og rapporter beveget seg et stykke bort fra den tradisjonelle medisinske forståelsen av psykisk lidelse, til fordel for en mer sosial og human forståelsesmodell. ‘Psykiatrisk pasient’ er byttet ut med ‘pasient’ og ‘bruker av psykiske helsetjenester’. Begreper som recovery og empowerment har blitt sentrale. Evidensbegrepet, som ofte innsnevres til kun å romme tradisjonell kvantitativ medisinsk og psykopatologisk forskning, er byttet ut med ‘kunnskapsbasert praksis’. Her likestilles klinikeres og brukeres erfaringskunnskap med den såkalt evidensbaserte kunnskapen.
Det viktigste vi har kjempet oss til, er retten til brukermedvirkning. Vi har langt igjen før vi fritt får velge fortolkningsmodell og tilnærmingsmåte. Vi får foreløpig ikke fritt velge mellom ulike behandlingsinstansers tilbud, eller bytte dem ut med andre aktørers tilbud. Vi får heller ikke i særlig grad mulighet til egen kunnskapsdannelse og tjenesteutforming. Men mye er på gang, og lovfestet rett til brukermedvirkning innenfor eksisterende rammer var tross alt et lite skritt i riktig retning.
- Les også:
Tilbake til start
Men så sier Erna Solberg: «La oss lage pakkeforløp som i kreftbehandlingen!» Og med ett er vi tilbake til start. Det er kun innen den medisinske forståelsesmodellen det kan gi mening å sammenligne psykisk lidelse med kreft.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook.
Å tro at diagnosen som sådan predikerer riktig behandling er bare mulig for dem som ser på psykisk lidelse som hovedsakelig et biologisk og/eller psykopatologisk fenomen. Med Ernas utspill skal vi altså likevel ikke kunne forstå psykisk lidelse som en (psyko) sosial reaksjon på livet. Det være seg omsorgssvikt, mobbing, traumatiske hendelser eller annen overbelastning. Man skal heller ikke kunne velge behandling ut fra kunnskap om eget liv og egen lidelse.
Danmark
For Erna sier: «Se til Danmark!». Da jeg leste innholdet i pakken som min diagnose ville gitt meg i Danmark, gråt jeg. Den inneholdt ingenting av det som har hjulpet meg mest til et meningsfullt og ressurssterkt liv. Den rommet heller ingen mulighet for å bytte ut hele eller deler av innholdet. Kanskje kunne jeg valgt mellom ulike terapimetoder – hvis pakken hadde inneholdt terapitimer. Jeg kan ikke se hvordan slike pakkeforløp skal kunne forenes med lovfestet rett til brukermedvirkning.
At Mental Helse stiller seg positive til ideen om pakkeforløp, kan jeg ikke tolke annerledes enn at de har latt seg forføre av Ernas innpakning; «ikke lik, men like god behandling» pyntet med «pakkene skal være kunnskapsbaserte». Men selve ideen er jo nettopp at alle med lik diagnose skal få lik behandling. Og pakkene må nødvendigvis utvikles på grunnlag av «evidensen» fra psykopatologisk metodeforskning og legemiddelfinansiert medisinsk forskning. For vi har dessverre langt igjen før vi har et omfang av systematisert kunnskap om ulike klinikeres og tjenestebrukeres erfaringer og preferanser som gjør det mulig å utvikle pakker på et kunnskapsbasert grunnlag.
Vi har langt igjen, men vi var på vei.
