Hvorfor blir vi redde?

Vi har alle kjent frykt på kroppen. Det snører seg i magen og hendene blir klamme. Kanskje kaldsvetter du, mens lette skjelvinger går gjennom en nummen kropp.

Psykolog Karl Tore Øvergård jobber for Kirkens Bymisjon. Han forteller at frykt er en grunnleggende forsvarsmekanisme.

– Frykt er en overlevelsesstrategi som er medfødt, og helt nødvendig for at vi skal kunne overleve, sier han.

Frykt, angst og fobi

Ifølge Øvergård kan redsel ofte kategoriseres i begreper som frykt, angst og fobi, og mange bruker de om hverandre. Selv pleier han å si at frykt gjerne er en respons på en reell fare, mens angsten gjerne kommer fra menneskers mentale bilde av virkeligheten.

– Angst er et forsøk på å få kontroll over noe som er uoversiktlig for oss. Man kan si at den ikke står i stil med den reelle fare, sier Øvergård og legger til at fobier er i samme gate, men ofte knyttet til spesifikke fenomener som mørket eller edderkopper.

Noen mer engstelige enn andre

At noen har lettere for å bli redd enn andre mener psykologen kan ha med både gener, oppvekst og egne opplevelser å gjøre.

– Man ser at angst går igjen i familier. I tillegg kan frykt bli tillært gjennom å ha nervøse foreldre, sier Øvergård.

– Det handler i stor grad også om måten man tenker, kalkulerer og tolker ting på. Jo verre vi tror det er, jo lettere er det for å få angst, forteller han.

I tillegg kan kreative mennesker ha lettere for å få angst enn andre.

– Kreative mennesker har en bedre forestillingsevne. For å få angst så må man nødvendigvis komme på ting, sier Øvergård.

• Les også: Musikk virker mot angst

Rasjonell og irrasjonell frykt

Ifølge Øvergård opplever de fleste av oss mildere former for angst – det vi kan kalle hverdagsangst.

– Hverdagsangsten er mild, kort og episodisk. Korte episoder som man lærer noe av, sier han.

Og ofte er vi redde for ting som egentlig ikke kan skade oss. Øvergård mener det er viktig at vi aktivt øver på å skille mellom hva som er en rasjonell og en irrasjonell frykt.

– Hjernen vår klarer ikke alltid automatisk å skille mellom de to tingene. Om vi enten forestiller oss en fare, eller opplever en fare, så kan hjernen og kroppen kunne reagere på samme måte, forteller han.

Unngå å undergrave

Ifølge Øvergård er det viktig å ikke undergrave angsten sin, men isteden klare å forholde seg til den når den kommer.

– Angst er ikke farlig. Tanker er heller ikke farlige. Noen ganger får vi impulser og innfall som kan virke skremmende. Da er det viktig å spørre seg om tankene man har er sanne. Har jeg oppfattet faren reelt?, sier Øvergård.

• Les også: Angst – den store folkesykdommen