Kommentar

Vi, Eivind Aakhus, spesialist i psykiatri, Gjøvik og Ole Bækkedal, spesialist i psykiatri, Stange hadde et debattinnlegg i Aftenposten 04.02.16, hvor vi beskrev hvordan Helse Sør-Øst (HSØ) har innført en «storbyfaktor» ved ressursfordelingen mellom helseforetakene i vår region i form av en kvadreringsregel for antall innbyggere i den enkelte kommune. Det medfører at de økonomiske rammene krympes dramatisk for foretakene utenom Oslo. For psykiatriens del fratas vi allerede dette første året (2016) alt det vi ble tilført gjennom «Opptrappingsplan for psykisk helse» for 10 år siden, og like mye skal tas de neste to årene. Sengeposter skal legges ned allerede i år og personell er sagt opp.

Vi har nå ventet på en reaksjon fra ansvarlig hold etter dette innlegget. Ingen fra HSØ har gitt noe svar eller forklaring på hvorfor denne «storbyfaktoren» er innført og hvorfor den er vektet opp fra 3 prosent til 9,5 prosent. Begrunnelsen for å innføre en slik faktor er svakt fundert, og vi antar de i HSØ sitter musestille på sine kontorer og håper ingen spør mer om dette.

Helseminister Bent Høye fikk spørsmål om dette i høst. Han forsvarte det delvis, men sa også at dette er det HSØ som har ansvar for (17.11.15).

HSØ har altså, som det eneste regionsforetaket i Norge, innført en «storbyfaktor», slik at Oslo favoriseres. Vi antar det er gjort for å kunne håndtere de store kostnadene med omleggingen av sykehusstrukturen i Oslo. Det finnes ikke noe faglig eller vitenskapelig belegg for å mene at det er mer ressurskrevende å yte helsetjeneste i en stor enhet enn en liten enhet. Når HSØ så skrudde opp vektingen fra 3 prosent til 9,5 prosent, så kan ikke dette forstås som annet enn tyveri fra de omliggende foretakene. HSØ lar de andre foretakene få blø for situasjonen i Oslo. Dette er umoralsk.

Vi har begynt å merke konsekvensene. Det er nå innført inntaksstopp i de enhetene som det er vedtatt å stenge. Mottaksposten blir da fort full. På grunn av kapasitetsproblemer vil pasienter risikere å legges inn på feil enhet; ungdom på en alderspsykiatrisk post, eldre med demens og uro på en rusenhet, alt etter hvor det finnes en ledig seng. Det blir som å legge inn en fødende på en slagpost.

Som vi sa i vårt første innlegg – vi er sterkt bekymret for konsekvensene av de vedtatte reduksjonene. Psykiatrien får en betydelig redusert kapasitet, både når det gjelder akuttinnleggelser og langtidsbehandling av kronisk syke som trenger behandling i døgnpost. Pasienter får i større grad avslag, og de som får et tilbud blir avsluttet raskere. Pasienter vil i større grad blir gående med sine psykiske plager med et utilstrekkelig behandlingstilbud, og med de personlige og samfunnsmessige konsekvensene det medfører.

Vi er uforstående til at helsetilsynet/fylkesmannen forholder seg passive i denne prosessen. Som kontrollinstans har de ansvar for å påse at befolkningen får et forsvarlig helsetilbud. Det frykter vi de ikke vil gjøre i vårt helseforetak når 120 millioner fjernes i løpet av 3 år. Tap av 16 døgnplasser i Sykehuset Innlandet i 2016 er bare begynnelsen.