Psykisk sjuk er ikke noe magisk

En av favorittepisodene mine av Dr. Who er den der de drar tilbake og treffer på maleren Vincent van Gogh. Han bobler over av sprudlende kreativitet, er dypt i gjeld til den lokale baren, og uglesett av naboene fordi han er gal. Han ser verden i andre farger enn oss andre. Snakker fort, maler fort.

Dagen etter ligger han i senga og kommer ikke opp. Alt er mørke og dyp fortvilelse. Tidsreisene tar ham med til nåtida for å vise ham at han får suksess til slutt, men det hjelper ikke. Selv kontroll over tid og rom hindrer ikke at van Gogh tar livet sitt.

Dette er et slags skoleeksempel på stereotypen om den psykisk lidende kunstner i media. Et virkemiddel som ikke er galt i seg selv, og som ofte fører til gode historier om spennende mennesker. Det finnes nok av eksempler både fra vitenskapen og kunstens verden, selv venter jeg i spenning på både Munch- og Tesla-filmen. Enten de er meget eksentriske, tydelig mentalt syke, eller tungt rusmisbrukende, har det blitt skapt en mytologi: Sylvia Plaths selvmord, Lord Byron og Kafkas anoreksi, Skrik som et maleri av panikkangst, Ayn Rand som skrev Fountainhead i amfetaminrus, eller Hemingways alkoholkonsum.