Rapporteringen om ventelister og fristbrudd som presenteres av helseforetakene gir tilsynelatende bildet av et vellykket arbeid. Det er misvisende.

Utviklingen har gått i feil retning. Foretakenes praksis bidrar til at pasientenes rettigheter uthules, men også til at kapasitetsproblemene tildekkes. Etter mitt syn avdekker dette en grunnleggende svakhet ved dagens styringssystem, sier tillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus, Christian Grimsgaard.

Pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen, støtter vurderingen. – Jeg vil strekke meg så langt som å si at pasientene holdes for narr, sier hun.

Når helseforetak og regionale helseforetak rapporterer om kortere ventelister og færre fristbrudd, er det oppnådd med tall som bygger på falske framstillinger.

På den ene siden er det oppnådd en raskere gjennomløpstid for den enkelte pasient i spesialisthelsetjenesten. Dette er oppnådd ved å fastsette standardiserte behandlingstidsrom, uavhengig av sykdomsbildet og behovet hos den enkelte pasient.

Etter at kommunene er gitt større ansvar for å ivareta og behandle pasienter, er det i tillegg innført en forestilling om at det praktisk talt ikke er behov for innleggelser og behandling over tid.

Kortere ventetid oppnås altså ved å omdefinere pasientenes behov for behandling slik at de passerer raskere gjennom systemet, uten faglige overordnede vurderinger av behov og behandlingsresultat.

Dette er situasjonen for de pasientene som oppnår å få «rett til behandling».

Men, mens 37 % av pasientene fikk vurdert «rett til behandling» i 2011, er det bare 15 % av pasientene som oppnådde den samme retten i 2015. Dermed er ventelistene tilsynelatende redusert med vel 174.000 pasienter.

Ser vi på helheten, er det i samme perioden skjedd en økning i antall pasienter som er definert som «uavklarte» og stillet i kø for utredning. Her er det blitt vel 280.000 flere.

Tallene går fram av registreringer i Norsk pasientregister.

Men utredningskøene gir mulighet for å kjøre pasientene til et raskt poliklinisk besøk der det skjer en utredning av behandlingsbehov og pasienten registreres med «ventetid slutt».

Selv om behandling ligger inn i en uforutsigbar framtid, er altså pasientene med denne praksisen borte fra de ventelistene som presenteres.

Gevinster? For helseforetakene – en rapportert illusjon om reduserte ventelister, færre fristbrudd og dermed unngår de økonomiske straffetiltak.

For helseministeren – en politisk illusjon som ble framstilt i sykehustalen i januar som at «andelen fristbrudd er redusert med en tredel på ett år».

For pasientene – helsetjenestens Svarte-Per.

«Vi oppfordrer til å undersøke grundigere om de politiske tiltakene produserer like gode resultater for pasientene som for politikerne».

Dette uttaler forsker ved UiO og kvalitetssjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, Per Arne Holmann og Marit Halvorsen, professor i offentlig rett ved UiO, med helserett som ett hovedområde.

De viser til at i perioden 2012–2015 har det skjedd en økning i avslag på henvisninger med 45%.

For pasientene er dette dystre tall. I psykisk helsevern er det alarmerende, både fordi denne pasientgruppen allerede i utgangspunktet hadde dårligere vilkår i helsetjenestene, og fordi de stadig taper i forhold til utviklingen i og prioriteringen mot somatiske helsetjenester.

Det ser ut til å gå mange omveier til Høies «Prosjekt Pasientens helsetjeneste»

Mental Helse er en medlemsorganisasjon for alle mennesker med psykiske helseproblemer, pårørende og andre interesserte.

Gjennom politisk påvirkningsarbeid, folkeopplysning og formidling av brukererfaring, jobber vi for økt åpenhet, bedre forebygging og behandling av psykiske helseproblemer

Mental Helse har omtrent 7500 medlemmer, 19 fylkeslag og lokallag som dekker mer enn 300 kommuner