Vår stilltiende aksept

Voldsbegrepet er voldsomt. Få foreldre vil vedkjenne seg voldelige oppdragerteknikker. Samtidig vet vi at både fysisk og psykisk vold mot egne barn er utbredt i Norge: 21 prosent av dagens ungdommer oppgir at de har vært utsatt for vold fra minst én av sine foreldre. I en ny undersøkelse ser vi at overraskende mange også synes det er uproblematisk å være vitne til mildere varianter av oppdragervold.

Lever fortsatt myten om at det ikke er så farlig med «litt» fysisk og psykisk straff som oppdragermetode? Eller skyldes aksepten at vi ikke vet hva vi skal gjøre?

Ulike studier av vold mot barn viser at det heldigvis har vært en gradvis holdningsendring i Norge siden 60-tallet. Blant annet har ratifiseringen av barnekonvensjonen i 1991 hatt stor betydning for å minske voldstoleransen. Strafferettslig er vold mot barn overhodet ikke akseptert lenger, og stadig færre vil ta til orde for at vold er et effektivt virkemiddel i oppdragelsen. Historier om mishandlede barn vekker allmenn avsky i dagspressen og i sosiale medier.

Samtidig ser vi fortsatt at mildere former for vold mot barn er utbredt og til dels akseptert. Dette kommer tydelig fram i vår undersøkelse «Komfortsonen: sosial korreks i det offentlige rom», der 1500 voksne blant annet ble spurt om hvorvidt de har sett barn få klaps av foreldrene, hva de tenkte om det og hvorvidt de grep inn.