Rundt 500 av Norges 9.000 psykologer arbeider i en psykisk helsetjeneste i en kommune. Kommunepsykologer gjør alt en forskjell som merkes. Likevel arbeider vi fortsatt for lite med å bruke vår kunnskap gjennom de andre tjenesteyterne i kommunen.

Vi vil jobbe mer med det vi kan gjøre noe med. Lidelser som det finnes flest av og mange måter å forebygge eller få hjelp med, lidelser som angst, alkoholmisbruk og depresjon. Vi tør å spørre om hva er som viktig for deg like lett som hva feiler det deg. Sammen med kommune- og tjenesteledelse vil vi bygge en kommunal psykisk helsetjeneste som kan måles på nivået for god psykisk helse blant innbyggerne.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

God psykisk helse kan måles!

«Nivå god psykisk helse» betyr:

• Andel av befolkningen i en kommune som kjenner egen identitet og har selvrespekt, opplever mening i livet og mestrer livets krav.

• Som føler tilhørighet, trygghet, og er deltakere som opplever at det spiller en rolle hva de gjør.

• Og som har noen å dele tanker og følelser med, har noen som kjenner en, bryr seg om en, og passer på når det trengs.

Vi kan måle nivå på trygge vilkår (personvern).

Vi har allerede noe som ligner. Det er folkehelseinstituttets helsebarometer. Her kan både politikere, velgere og psykologer se egen kommunes nivå ifht. snitt og «beste kommune». Det er et godt utgangspunkt for å lage en plan for god psykisk helse tilpasset det lokale behov.

Rekruttering nødvendig

I mars 2017 kommer det lovforslag som pålegger norske kommuner å ha psykolog. Uten psykolog vil kommunen i 2020 ikke møte kravet om forsvarlig helsetjeneste.

Norsk Psykologforening vil ha totalt 2000 kommunepsykologer. Det betyr en tenkt liste på 2.618 innbyggere pr. psykolog. Mot dette har det vært innvendt at

1) Vi vil ikke klare å bevege psykologer som sitter med interessante oppgaver i spesialisthelsetjenesten over i kommunehelsetjenesten.

2) Uansett hvor mange psykologer det blir, synker båten, for vi øser havet i stedet for å tette vår lekkende båt.

To gode eksempler

Fjell kommune i Hordaland og Stange kommune i Hedmark viser imidlertid vei. Fjell har 24.400 innbyggere og 8.5 årsverk, dvs. 2870 innbyggere pr. psykolog. Stange har 20.000 innbyggere og 6 årsverk, dvs. 3.333 innbyggere pr. psykolog. Dette betyr at rekruttering er mulig. Og at to interessante veier åpner seg:

Fjells modell er utviklet fordi rådmann og helsesjef genuint ville at innbyggerne skulle ha et godt psykisk helsetilbud, og fordi erfarne helsesøstre fortalte om omfanget av problemer, og sa at de trengte mer kompetanse i form av psykologer inn i tverrfaglige team.

Psykisk helsetjeneste i Fjell er tverrfaglig og tverrsektoriell med et forebyggende perspektiv til alle (økt førskole- og lærerkompetanse), og til noen med kjent risiko (foreldreveiledning). Bare 1/3 av tiden brukes på kjente vansker (barn med angst, depresjon eller adferdsproblemer).

Fjell har også etablert rask psykisk helsehjelp til voksne. Avgjort interessant.

Les flere kronikker på smp.no!

Stange kommunes tjeneste heter «Stangehjelpa». Den er lavterskel og for alle om problemet er lite eller stort. Gir hjelp via team for førskole, barn og ungdom, forebygging voksne, aktivitet og bistand, rus, eldre og aktivitetshuset.

Erfaringen fra Fjell og Stange viser at kommunen trenger psykologer som har kompetanse på hva en kommune skal sørge for via sine systemer og tjenester.

Begge kommuner har satset på gode og tverrfaglige tjenester basert på lokale behov. Begge kommuner har lyktes i å rekruttere psykologer fra spesialisthelsetjenesten.

Eksemplet Herøy

Min erfaring er å være kommunepsykolog med klinisk og forebyggende arbeid i Herøy fra 2007. Jeg har møtt 1.300 av 8.934 innbyggerne, samarbeidet med de fleste som arbeider klinisk som fastleger, fysioterapeuter, helsesøstre og psykiatriske sykepleiere, og med mange foreldre, lærere, og rektorer som bygger humankapital.

Helsefremmende tiltak, selv med bare en liten positiv effekt, reduserer andel uhelse i befolkningen med 3.5 %.

I Herøys tilfelle betyr det en tenkt reduksjon på 313. I årene 2007 til 2013 arbeidet jeg for det meste med en og en innbygger. 80 % fikk hjelp innen to uker. Anslagsvis 60 % av de 1.100 jeg møtte ble bedre. Dette gir en helsegevinst for 660 innbyggere eller 7.3 % på 6 år.

Mange nok

I kommuner med 10.000 innbyggere bør det være en stilling i klinisk tjeneste for voksne og eldre, en i forebyggende tjeneste på overordnet nivå (folkehelse/ utviklingsavdeling) og to stillinger for barn og unge.

Helsefremmende kommuner vil på få år betale seg tre ganger. Først ved å skape verdi og identitet i kommunen, og dernest ved å spare unødvendige besøk til fastlege og spesialisthelsetjeneste.

Og for det tredje forebygge kroniske psykiske lidelser som belaster statskassen i form av uføretrygd.

Psykisk uhelse er den uføretrygdårsak som gir flest tapte arbeidsår, pga. tidlig debut.

Fire grep

1) Mange nok kommunepsykologer til forsvarlig og kompetent psykisk helsetjeneste.

2) Klar føring på tverrfaglig og tverrsektoriell plassering av kommunepsykologene.

3) Vilje til å satse helsefremmende og forebyggende. Eksempelvis er det beregnet at tiltak som lærer barn og unge sosial og emosjonell regulering gir en gevinst på 84:1.

4) Politisk vilje til å satse lokalt og nasjonalt. Med dagens tempo når vi 2000 kommunepsykologer først i 2037.

Ivar ØrstavikSpesialist klinisk psykologi og kommunepsykolog i Herøy

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.