Endret: 22. februar 2018
radio

PÅ NRK RADIO TIDLIGERE I ÅR: En debatt om psykologer i kommunene sett i et folkehelseperspektiv (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com).

Psykologer i kommunen på radio

Psykologer i kommunen på radio

En radiodebatt i NRK Ekko tidligere i år ga verdifull innsikt i hvordan psykologen kan jobbe med lavterskeltilbud i kommunen

Programleder Rikke Eckhoff stilte spørsmål til Birgit Valla, psykolog og leder av Stangehjelpa, Heidi Tessand, visepresident i Norsk Psykologforening og Adrian Lorentsson, kommunikasjonssjef i Mental helse og ungdom.

Eckhoff innledet med at psykiske helseplager er en av de store helseutfordringene i landet, og at det er stadig flere unge som strever med angst og depresjoner (Ungdata).

Videre nevnte hun at det i lovforslaget om kompetanse i kommunenes helse- og sosialtjenester, som helse- og omsorgsminister Bent Høie la frem i 2016, ble det slått fast at kommunene ikke kan yte nødvendig og forsvarlig helsehjelp uten psykologkompetanse. Norske kommuner blir lovmessig forpliktet til å tilby psykologtjenester innen 2020. Tilbudet skal ha lav terskel, være uten ventetid og være gratis.

-Er det bra nok å behandle symptomer?

Eckhoff spurte panelet sitt om en lavterskelpsykolog i alle kommuner vil være nok. Og videre:

-Er det bra nok å behandle symptomer? Og hva med årsakene til livets knuter?

Lorentsson, som selv har erfaring med å motta hjelp fra psykolog, svarte at en psykolog ikke er en mirakelkur, men kan være en som hjelper deg et stykke på vei, slik at du selv kan gjøre endringer i eget liv som kan hjelpe. Han fortalte at han kjenner seg igjen i mediebildet av at mange unge strever med den psykiske helsa. Før han slo fast at ingen brukere er like, men at de har forskjellige utfordringer og livserfaringer.

Videre ga han eksempler på to psykologer.

-Den ene skrev masse i journalen om hvem jeg var som menneske, mens den psykologen jeg opplevde hjalp meg nesten ikke skrev noe i journalen, men lyttet. Hos denne psykologen opplevde jeg å få god hjelp i løpet av fire, fem timer!

Spent på hvordan kommunene velger å bruke psykologene

Heidi Tessand slo fast at mennesker som strever med den psykiske helsa bør ha tilgang til like god kompetanse som de som har det vanskelig fysisk.

-Leger er tilgjengelig for alle i kommunene. Det samme burde gjelde for folk som sliter med psykiske plager. Nå tar man det største folkehelseproblemet på alvor, ved at man lovfester rettigheter til folk som trenger hjelp, sa Tessand.

Hun er spent på hvordan kommunene velger å bruke psykologene.

 -Vil de velge å behandle enkeltpersoner som har det vanskelig, eller vil de se det i et bredere perspektiv og tenke på folkehelse og hvordan man kan skape gode nærmiljø, med tilhørighet, mening og trivsel for innbyggerne?

-Hvis man velger en-til-en-behandling av mennesker som har det vanskelig, kan køen og ventetiden fort bli lang, sa hun.

Psykologer bruker lite tid på folkehelsearbeid

Programleder Eckhoff slo fast at en tredel av kommunene allerede har ansatt minst èn psykolog. Hun refererte også til Sintef rapporten, som evaluerer forsøksprosjektet med psykologer i kommunene. Rapporten viser at psykologene brukte mest tid på behandling, utredning og diagnostisering av enkeltbrukere. Lite tid ble brukt på folkehelsearbeid, til tross for målet om å bruke psykologenes kompetanse på dette området.

I tråd med en individ- og behandlingsorientert rolle samarbeidet psykologene vesentlig mer om enkeltbrukere enn på et generelt grunnlag. Modellene hadde også det til felles, at de samarbeidet relativt lite med psykisk helsevern.

Hvem kommer til psykologen?

På spørsmål fra programlederen om hvem som kommer til behandling hos psykologen, svarte Tessand at det er forskjellige mennesker med ulike bakgrunnshistorier.

-Mange av oss vil oppleve problemer i løpet av livet, og kanskje trenge hjelp. De som får behandling av psykolog, kan for eksempel være unge mennesker som strever, og barn og unge som har vært utsatt for vold og overgrep. Men de største gruppene handler om angst og depresjon, eller de engstelige og nedstemte, sa Tessand.

Hun mener det fortsatt er mye tabu knyttet til psykiske lidelser. Tessand tenker også at dette kan være en årsak til at det ikke er så godt kjent at mange kommuner har et psykologtilbud.

-Kommunene må reklamere mer for tilbudet sitt, sa Tessand videre.

Å gjøre seg kjent

Programleder Eckhoff spurte Birgit Valla om Stangehjelpa er kjent i befolkningen.

-Ja Stangehjelpa er både er godt kjent og har tillit hos innbyggerne i Stange kommune, svarte Valla. Hun fortalte at de ansatte i Stangehjelpa bruker mye tid på å informere om tilbudet både via hjemmesiden og Stangehjelpa.no.

-I tillegg drar de ansatte ut blant annet på barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler og snakker med folk og viser seg fram. Dette bidrar til en ufarliggjøring og normalisering, og det kan bli lettere å ta kontakt med oss i ettertid, sa Valla.

Stangehjelpa er et lavterskeltilbud med kort ventetid, og folk selv kan ta direkte kontakt, uten henvisning fra lege.

Fare ved å profesjonalisere hjelp

Valla trakk frem faren ved å profesjonalisere hjelp, og viser til at det ikke finnes noen forskning som tyder på at psykologer er bedre til å hjelpe folk enn andre terapeutiske yrkesgrupper.

-I Stangehjelpa har vi 30 ansatte med forskjellig yrkesbakgrunn. Seks av dem er psykologer. Alle de ansatte hjelper folk på en god måte, sa Valla.

Hun er redd det skal bre seg en oppfatning i samfunnet av at det bare er psykologer som kan prate med folk og gi dem god hjelp.

-Når man profesjonaliserer hjelp i stor grad, kan det føre til at man undergraver at man kan få god hjelp fra andre, som naboen eller tanten din, sa hun. Før hun poengterte at man ikke må undergrave den hjelpen vi alle gir hverandre. 

-Den kan være veldig betydningsfull.

Tankegangen er ikke på hva som er feil, men hva som er viktigst

Programleder Eckhoff spurte Valla om hvordan man kan unngå at normaltilstander sykeliggjøres, og om lavterskeltilbud kan bidra til at folk oppsøker psykolog for ting de fint kan greie å løse selv.

Hun spurte også om ikke diagnostisering i flere tilfeller kan utløse mer hjelp til de som trenger det.

-Det er viktig å møte folk der de er, og la dem selv fortelle hva som er viktig for dem, svarte Valla. Og slo fast at i Stangehjelpa er det ikke tankegangen om hva som er feil med deg som råder, men hva er viktig for deg.

Hun snakket videre om at mennesker som har det vanskelig, har symptomer, men at det alltid ligger noe bak.

-Får man tak i årsaken, blir man i stand til å gi hjelp på en god måte. De ansatte i Stangehjelpa har en bred tilnærming til utredning, diagnostisering og behandling, ved at de utforsker personens vansker sammen med ham/henne. Man kommer frem til en felles forståelse, som ligger til grunn for det videre samarbeidet med personen.  Fokuset ligger på bedringsprosesser, framfor symptom- og diagnoseorientering, sa Valla.

-Slik unngås sykeliggjøring

Stangehjelpa hadde i fjor 630 henvendelser.  I snitt gir de fem timers hjelp til hver person.

-De fleste har gode grunner for å ta kontakt. Ofte dreier det seg om ting de har båret på lenge, sa Valla, som mener det er en fordel ikke å bruke tid på kartlegginger, symptomer og diagnostiseringer. Men å prioritere hva personen trenger hjelp med og selv synes er viktig.

-Slik unngås også sykeliggjøring, slo hun fast.

Heidi Tessand påpekte at diagnostisering kun er et verktøy og manet til å være forsiktig og ikke drive overdiagnostisering

-Det blir for enkelt å tro at dette handler om å være for eller i mot diagnoser, sa hun.

Lorentsson tror det blir brukt alt for mye tid på diagnostisering. Og han har selv erfaring med at dette har påvirket ham negativt.

-Jeg er redd for at man lett kan bli stående i en ond sirkel, med feil fokus, sa Lorentsson, som har tro på lavterskeltilbud.

Er det lønnsomt?

Eckhoff spurte om hvordan lønnsomheten er ved tilbudet om psykologer i kommunene.

Tessand fortalte at det finnes mye forskning som dokumenterer at det er viktig å komme tidlig til for å hjelpe, før problemene har blitt for store.

-Slik sett kan det være samfunnsøkonomisk å gi tidlig hjelp, sa Tessand.

NRK Radio Ekko
  • Et aktuelt samfunnsmagasin som sendes hverdager og lørdager.
  • Tirsdag 17. januar 2017 kl. 09:03 hadde Ekko et innslag kalt: Lavterskelpsykolog i alle kommuner - er det nok?
  • Programleder Rikke Eckhoff spurte: -Hvordan kan kommunepsykologen være et fremskritt i forhold til den mentale helsa hos befolkningen?

 

Inspirasjonsheftet Psykolog i kommunen - en medspiller

Inspirasjonsheftet Psykolog i kommunen - en medspiller, utgitt av NAPHA. Se hele heftet, bla eller last ned fra kunnskapsbasen på Napha.no

Kommenter:

Mer om

helsefremming.og.forebygging psykologer.i.kommunene organisering.av.tjenester folkehelse lavterskeltilbud multimedia

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen