– Underdiagnostiseres hos tenåringer

– Problemet i dag er at de skrives ut ved 18-årsalder med diagnoser som angst og depresjon. For å kunne gi riktig behandling, er det viktig at vi kaller det for det som det er, sier psykiater Hans Ole Korsgaard.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Avdelingsoverlege Hans Ole Korsgaard ved Nic Waals Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, har gjennomført en undersøkelse omfatter et utvalg av 153 unge i alderen 14–17 år som var henvist til barne- og ungdomspsykiatrisk (BUP) poliklinikk.

Hovedfunnene er publisert i BMC Psychiatry.

Den erfarne psykiateren mener det viktigste kliniske budskapet i studien er at det er mulig å fange opp personlighetsforstyrrelser hos både gutter og jenter tidlig.

Tilleggsproblematikk
– Hos ungdom ser vi ofte tilleggsproblematikk som angst, depresjon og rusmisbruk. Noen blir innlagt flere ganger på grunn av selvmordsforsøk eller selvskading. Problemet i dag er at de skrives ut ved 18-årsalder med diagnoser som angst og depresjon. For å kunne gi riktig behandling, er det viktig at vi kaller det for det som det er. Jeg mener ikke at vi skal gi alle unge en personlighetsforstyrrelsediagnose, men det er klart en underdiagnostisering i dag, sier Hans Ole Korsgaard til Dagens Medisin.

– Hvorfor er det en underdiagnostisering?

– Det er nok primært fordi det fra gammelt av var diagnoser vi ikke kunne stille hos dem under 18 år. Det er ganske ny kunnskap at personlighetsforstyrrelser også rammer unge. Derfor er det viktig at vi ikke slipper dem når de fyller 18 år og går over i voksenpsykiatrien. For vi ser at mange senere kommer tilbake med store psykiske problemer eller med alkohol- eller rusproblemer.

Tidkrevende behandling
Det finnes behandling, men den er tidkrevende, ifølge Korsgaard.

– Såkalt case management innebærer at de følges opp over tid, at det jobbes med emosjonshåndtering og at det skapes realistiske forventninger til sykdomsforløpet hos både ungdommene, men også hos de pårørende for at de lettere kan gi støtte. Tidlig behandling er viktig og kan forebygge utvikling av alvorlige tilleggslidelser.

– Hvor lav bør terskelen være for å henvise barn og unge til spesialisthelsetjenesten?

– Jeg jobber mye med inntak på BUP, og de fleste vi får henvist, har god grunn til å bli henvist. Det kan være utfordrende å finne nivået på hvem som skal henvises til oss og hvem som kan håndteres i førstelinjetjenesten. At mange ikke opplever å få hjelp, kan muligens skyldes at dette ikke er godt nok avklart.

Personlighetsforstyrrelser

Anslagsvis 10–15 prosent av befolkningen har en personlighetsforstyrrelse, definert i ICD–10 som et varig og avvikende mønster av indre atferd som avviker fra kulturell norm hva gjelder kognisjon, følelsesregulering, mellommenneskelig fungering og impulskontroll.Cirka 2 prosent av befolkningen har en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, kalt borderline i DSM-5.Symptomene er, foruten emosjonell ustabilitet/svingende humør, dårlig impulskontroll, tendens til selvskading, lavt og ustabilt selvbilde.

Jentene var sykere
Tenåringsjenter har høyere forekomst av personlighetsforstyrrelser og symptomlidelser – og like stor forekomst av ADHD – som gutter som er henvist til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

Generelt hadde jenter som ble henvist, mer alvorlige tilstander enn guttene.

– Som klinikere ser vi ofte ungdomsjenter med problemer som ikke er oppdaget. Det er nok en underdiagnostisering av ADHD og personlighetsforstyrrelser hos jenter – en hypotese som støttes av funnene våre. Det kan være at gutter blir tidligere diagnostisert med ADHD, mens ADHD-symptomene hos jenter kamufleres av symptomer på personlighetsforstyrrelser, sier Korsgaard, som disputerte 16. januar.

– Hva er årsak, og hva er virkning?

– Vi har tenkt at ADHD er noe man blir født med, mens personlighetsforstyrrelser er noe man utvikler. ADHD øker sårbarheten for personlighetsforstyrrelser, angst og depresjon. Men det er flere faktorer enn ADHD som spiller inn, svarer Korsgaard. Jo flere personlighetsforstyrrelser, desto dårligere livskvalitet hadde ungdommene. Dette er det samme vi har sett hos voksne og er kanskje ikke overraskende, men ingen andre har studert akkurat dette før.

ADHD og rus
Av alle de henviste hadde 17,6 prosent en atferdsforstyrrelse, og 13,7 prosent oppfylte kriteriene for en ADHD-diagnose, med lik forekomst hos gutter og jenter. Mer enn hver femte med ADHD hadde i tillegg minst én personlighetsforstyrrelse, og jenter med ADHD hadde signifikant oftere emosjonell ustabil eller antisosial personlighetsforstyrrelse.

– Dette var uventet og interessant, sier Korsgaard.

Han mener at lik forekomst av ADHD hos gutter og jenter nok ikke er helt generaliserbart.

– Men kanskje er ikke forskjellen i forekomst mellom kjønn så stor som vi har sett i andre studier.

Drøyt 18 prosent av ungdommene i studiene hadde rusproblemer.For jenter var det en signifikant sammenheng mellom ruslidelse og det å ha flere personlighetsforstyrrelser, være emosjonelt ustabil eller ha negativistisk personlighetsforstyrrelse, atferdsforstyrrelse eller ADHD.

– Særlig jenter med disse diagnosene kan være ekstra utsatt for å utvikle rusproblemer, påpeker Korsgaard.

Gode behandlingsresultater
Psykiater Øyvind Urnes leder Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus. Han mener studien er viktig.

– Det er veldig positivt at vi nå har en norsk undersøkelse hvor det systematisk er sett på personlighetsforstyrrelser hos unge. I løpet av de siste ti årene har det vært et økt fokus særlig på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse hos unge. Nå kan vi på en holdbar måte diagnostisere problemer som er forløpere til en personlighetsforstyrrelse, sier Urnes.

Han viser til at det i Australia, Tyskland og England er behandlingsprogram som kan vise til gode resultater.

– I Norge har dialektisk atferdsterapi rettet seg mot noen av problemene ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, som selvskading og selvmordsatferd. Jeg er veldig opptatt av å få BUP til å undersøke mer personhetsforstyrrelser hos ungdom og få startet et behandlingsprogram for dem som trenger det.

Stigmatisering
Urnes er også klar på det er en underdiagnostisering i dag hos ungdom.

– Unge har stort sett ikke vært diagnostisert med personlighetsforstyrrelser fordi vi har vært redde for å stigmatisere dem. Men ved å unnlate å gi en diagnose, risikerer vi at de som sliter med slike problemer, ikke får behandling. Og dette er et større problem enn å stigmatisere. Erfaringen fra voksenpsykiatrien viser at problemer oppstår allerede i 13-årsalderen og at det ofte tar ti år før de søker hjelp, sier Urnes.

Powered by Labrador CMS