Hopp til innhold

– Jeg blir stressa av å tenke på framtiden

Hvordan påvirker dagens krav til perfeksjonisme barn og unges psykiske helse? Det prøver forskere nå å finne ut.

Wanya Særdahl Martinsen og Juliane Andrea Moseng ved Høgskolen i Sørøst Norge

JAGET ETTER VELLYKKETHET: Sykepleierstudentene Wanja Særdahl Martinsen (t.v.) og Juliane Andrea Moseng kjenner godt til jaget etter å prestere.

Foto: Idar Krogstad / NRK

Forskerne vil se på perfeksjonisme i sammenheng med skolefungering, spisevansker, psykisk helse og bruk av helsetjenester.

– Man vet faktisk ikke mye om temaet i dag, annet enn at det er mange historier om hvordan det er å være i den situasjonen og ha disse kravene på seg. For å lage gode, forebyggende programmer, så må vi vite mer, sier en av forskerne, Kari Anne Vrabel fra Modum Bad, til NRK.

Sammen med Liv Sand, forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i region vest, er hun nå i gang med å undersøke perfeksjonisme blant barn og unge mellom 11 og 19 år.

KariAnne Vrabel

Forsker Kari Anne Vrabel ved Modum Bad.

Foto: NRK

– Er det sånn at hvis man har veldig høye, strenge krav til standardene, så kan det føre til psykiske lidelser senere? Det er det vi forsøker å finne ut av, sier Vrabel.

Redde for å ikke prestere

På Høgskolen i Sørøst-Norge har sykepleierstudentene Wanja Særdahl Martinsen og Juliane Andrea Moseng nettopp vært gjennom en krevende eksamen.

Jaget etter å prestere og å være «perfekte», er noe 21-åringene kjenner seg godt igjen i.

– Jeg føler at jeg må kunne alt for at det skal være bra. Jeg tror det hadde krevd veldig mye mentalt å si «det er bra nok», sier Moseng.

Martinsen forteller at hun blir svært stresset av å tenke på framtiden.

– Jeg er veldig redd for at jeg kanskje har valgt noe jeg ikke vil drive med resten av livet. Jeg er redd for at jeg aldri finner noe jeg har lyst til å drive med hele tiden.

Er det genetisk?

Ungdomsgenerasjonen har forandret seg radikalt de siste tiårene, sier forsker Vrabel.

Wanya Særdahl Martinsen og Juliane Andrea Moseng ved Høgskolen i Sørøst Norge

Wanja Særdahl Martinsen og Juliane Andrea Moseng (i blått).

Foto: Idar Krogstad / NRK

– Perfeksjonisme i seg selv er ikke problematisk, men det blir problematisk når man blir redd for å gjøre feil og blir veldig streng med seg selv.

Påvirkningsfaktorer til at unge føler seg presset til å være «perfekte», kan blant annet være foreldre og sosiale medier, fortsetter Vrabel.

– Noen mener også at det er noe genetikk inne i bildet, at noen er mer sårbare for å utvikle perfeksjonistiske trekk.

– Ingenting er perfekt

Sykepleierstudentene har litt forskjellige synspunkter på perfeksjonisme.

– Perfeksjonisme presser på en måte folk til å gjøre sitt ytterste, men på den andre siden kan det bli for mye, sier Martinsen.

– Jeg føler ikke at noen er perfekte. Det er et begrep som betyr at man skal være perfekte. Perfekt liv, perfekt kropp, perfekt jobb. Det er ingenting som er perfekt, sier Moseng.

«Prosjekt Perfekt» som prosjektet heter, er tilknyttet Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i region vest, Uni Research Helse og BUPA Stavanger.

Forskerne anslår at noen av resultatene vil være klare om et års tid.