Endret: 20. april 2017
Camilla AC Tepfers

MENNESKE OG MASKIN PÅ LAG: -Maskinene blir veldig mye bedre enn de har vært, men det er når man setter menneskers evne til å forstå følelser, deres sosiale intelligens og verdisyn, sammen med det maskinene kan hjelpe oss med, at vi når virkelig langt, mener Camilla AC Tepfers. FOTO: Privat.

Når datamaskiner velger best psykisk helse-behandling

Når datamaskiner velger best psykisk helse-behandling

For 6700 pasienter med klinisk depresjon var datamaskiner 40 prosent mer treffsikre med valg av behandling enn behandlerne selv - til under halve prisen.

-Teknologi vil få en mer fremtredende rolle innen psykisk helse fremover, men relasjonen pasient og helsepersonell vil alltid være i kjernen, mener Camilla AC Tepfers i analyseselskapet inFuture.

Matet med journaler

Eksempelet med de 6700 pasientene med klinisk depresjon har hun hentet fra Indiana University i USA.

-De gjennomgikk journalene til de 6700 personene, så på hvilken behandling de hadde fått, og utkommet av dette. Så sammenlignet de dette med hva som ville ha skjedd om man hadde benyttet maskinlæring og kunstig intelligens (AI) til å komme med behandlingsanbefalinger, sier Tepfers.

Datamaskinene var blitt trent opp på store datamengder, på hvordan symptomer arter seg, og hvilken type behandling som da har effekt.

-Studien gikk ut på i hvilken grad kunstig intelligens kunne gjøre en god jobb med å anbefale god behandling. Maskinen ble matet med pasientjournalen. Ved tilbakefall for eksempel, så fant man at ved å bruke maskinlæring fikk man et positivt utfall ved at man traff mer med behandlingen med en gang, og slapp runder ut og inn. De fant at for pasientene ville det gitt et positivt utkomme i over 40 prosent flere av tilfellene. Og det ville vært gjort til under halvparten av kostnaden, legger hun til.

VR-briller mot sosial angst

Også her til lands skjer det spennende saker på området.

-Intromat-prosjektet (Introducing Mental health through Adaptive Technology, red anm) i Bergen jobber med bruk av teknologi for bruk innen psykisk helsetjenestene. De bruker blant annet VR-briller for å hjelpe folk med sosial angst til å trene på situasjoner de er redde for, sier hun.

Med VR-briller kan de få en realistisk opplevelse av å stå i en forelesningssal eller et rom med mange mennesker.

-Problemet for mange med sosial angst er at de i det virkelige liv unngår situasjoner de frykter, og da får de heller ingen trening i å mestre de. Da blir de nervøse reaksjonene desto sterkere når man en sjelden gang må utpå. Her kommer VR-brillene på, og man trer inn i en virtuell virkelighet. Man står da foran en gruppe. Det blir så realistisk at det utløser en del av de mentale prosessene og reaksjonene som man ville ha fått i en virkelig hendelse. Man kan også simulere ulike reaksjoner hos publikum, som at folk begynner å se på mobilen og ser ut til å kjede seg. Så jobber man med hvordan personen håndterer dette, sier Tepfers.

Takler millioner av data

Kunstig intelligens åpner muligheten for å se kompliserte mønstre, som behandlere på forhånd kanskje ikke har tenkt på som mulige.

-Maskiner kan brukes til å hjelpe mennesker på to måter. Den ene måten er at den mates med et sett av regler som forteller nøyaktig hvordan den skal oppføre seg. Det er ikke denne metoden man bruker ved kunstig intelligens. I stedet sier du til maskinen at hei, her har du en veldig stor datamengde. Finn mønstre i disse blant de millioner av datapunktene i denne store mengden pasientjournaler, sier hun.

Gir gode hint

Eksempelvis kan dette brukes til å oppdage om det er tempoøkning i ordflyt eller økt bruk av adjektiver hos en person som er i ferd med å tre inn i en manisk fase.

-Ser man mønstre som går igjen på et stort utvalg personer, så bidrar dette til å gi tjenestene et hint om faktorer å se etter, sier Tepfers.

Maskin og menneske sammen = dynamitt

Arendalskonferansen 14.-16. juni skal hun snakke om hva digitalisering vil kunne bety for fremtidens kommunale tjenester. Hun spår at digitalisering vil kunne få store konsekvenser innen psykisk helsefeltet.

-Eksempelet fra Indiana viser at mennesket har klart å lage en maskin som er så nøyaktig at mennesket selv kan bli utkonkurrert av den.  Men det virkelige gjennombruddet får du når menneskene og maskinene jobber sammen. Maskinene blir veldig mye bedre enn de har vært, men det er når man setter menneskers evne til å forstå følelser, deres sosiale intelligens og verdisyn, sammen med det maskinene kan hjelpe oss med, at vi når virkelig langt, mener Tepfers.

ARENDALSKONFERANSEN 14.-16. JUNI
  • Digitalisering og betydningen av gode relasjoner er hovedtema.
  • Ser på fremtidens kommuner
  • Camilla AC Tepfers er blant foredragsholderne.
  • Tepfers jobber i analyseselskapet inFuture, og har jobbet med fremtidsstudier og tjenesteinnovasjon de siste 16 årene.
  • NAPHA vil være til stede på Arendalskonferansen, hvor også napha.no-blogger og leder av Stangehjelpa, Birgit Valla, skal holde innlegg.

Kommenter:

Mer om

nyheter teknologi

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen