Hva vi dør av, varierer avhengig av vår alder. De fleste som dør før fylte 70, dør av kreft. Lungekreft er den kreftsykdommen som flest dør av. Jo eldre vi blir, desto mer øker risikoen for å dø av andre sykdommer, eller ulykker. (Foto: Shutterstock/NTB/Scanpix)
Hva dør vi av?
Tre av fire av oss lever til vi blir over 70. Om vi dør før det, er det som regel av kreft. Eldre dør oftest av hjertesykdom. Men psykiske lidelser og muskelplager utgjør likevel størst helsebyrde for folk flest.
Er du under 40 og bekymrer deg for å dø i en ulykke eller av hjerneslag? Da kan du nok antakelig puste lettet ut.
Selvmord og overdoser utgjør en stor andel av dødsårsakene blant unge og voksne mellom 15 og 39 år, viser rapporten Sykdomsbyrde i Norge som Folkehelseinstituttet nylig offentliggjorde denne uken. Men dødsårsakene forandrer seg dramatisk med stigende alder.
Fra 49 år skjer det en endring, der kreft og hjerte-karsykdommer gjør et byks og blir hovedårsakene til dødsfall.
Kreft største dødsårsak før 70 år
Her kan du se hva nordmenn dør av, i ulike aldersgrupper. Fargenøkkelen viser ulike dødsårsaker. Rød: hjerte-karsykdom, svart: kreft, blå: psykiatri/rus, grå: Kols, lys blå: tilsiktet skade, orange: diabetes, fersken: demens, grønn: fordøyelsessykdommer, svak grønn: diare, mørk grå: ulykker. (Ill: Folkehelseinstituttet)
Blant de som dør før de fyller 70 år er kreft den største dødsårsaken. Og selv om brystkreft og prostatakreft får mye oppmerksomhet, er lungekreft nå den vanligste årsaken til kreftdød - både blant kvinner og menn.
Røyking er også den største risikofaktoren for å dø før fylte 70 år.
Men bare 23 prosent av dødsfallene skjer i befolkningen under 70 år.
Hjerteinfarkt vanligst etter 70 år
– Hjerte- og karsykdom er den viktigste dødsårsaken etter 70 år, sier seniorforsker Ann Kristin Knudsen i senter for sykdomsbyrde hos Folkehelseinstituttet til forskning.no.
Bare 17 prosent av dødsfallene skjer likevel i denne aldersgruppen.
De aller fleste dødsfall (60 prosent) skjer etter fylte 80 år. Og nå er det en rekke sykdommer som er dødelig. De største dødsårsakene i høy alder er kreft, hjerte-karsykdom inkludert hjerneslag, så kommer demens og kols.
I tillegg er det nå flere som dør av ulykker, diabetes og diaré.
Hele fire av de fem største dødsårsakene rammer flest personer i høy alder.
De tre viktigste dødsårsaksgruppene i befolkningen under ett, er hjerte- karsykdom, kreft og nevrologiske sykdommer (demens, i hovedsak).
Mange faktorer øker risikoen for å dø tidlig. Dette er blant annet miljøfaktorer som luftforurensning, og yrkesfaktorer, som den enkelte i liten grad kan påvirke selv, hvis man ikke flytter eller bytter jobb.
– Disse risikofaktorene er små i Norge i forhold til i andre land, men også her kan politikerne påvirke dette ved å redusere utslipp, og regulere strengere, sier Knudsen.
Men i tillegg er det en rekke risikofaktorer som man kan påvirke selv, ved å endre adferd eller levevaner. Og de utgjør en mye større fare for tidlig død i Norge.
Denne grafen viser hvilke faktorer som øker risikoen for ulike dødelige sykdommer før fylte 70 år, og hvor mange dødsfall de skyldes i forhold til hverandre. Røyking fører for eksempel både til økt risiko for kreft, hjerte-karsykdommer og kols. Dårlig kosthold fører til økt risiko for hjerte-karsykdommer, kreft og diabetes. (Ill.: Folkehelseinstituttet)
Røyking er den desidert største risikofaktoren for dødsfall under 70 år.
Andre risikofaktorer for død er er usunt kosthold, høyt blodtrykk, bruk av alkohol og narkotika, kolesterol, høy kroppsmasseindeks, høyt blodsukker og lav fysisk aktivitet. De tre risikofaktorene som du selv kan påvirke, og som fører til flest dødsfall, er:
Men rapporten kommer også med noen gladnyheter: Forventet levealder ved fødsel i den norske befolkningen økte med 22 måneder i tiåret fra 2005 til 2015. Nå er forventet levealder ved fødsel 82 år – 84 for kvinner og 80 år for menn.
Hovedårsaken til dette er trolig nedgangen i dødelighet av hjerte- karsykdom. Det var en sju prosent nedgang i aldersjustert dødelighet i denne perioden.
I samme periode var det 20 prosent nedgang i dødelighet av hjerte- og karsykdom.
Rapporten inneholder bare data fram til 2015, men analysearbeidet ble først ferdig nå i mai.
Flest sliter med muskelplager og psykiske lidelser
Men sykdomsbyrde måles også i ikke-dødelig helsebyrde.
I Norge er denne byrden dominert av ikke-smittsomme sykdommer. Psykiske lidelser, hvor depressive lidelser og angstlidelser er størst, rammer i alle aldersgrupper. I tillegg kommer muskel- og skjelettsykdommer. Disse to utgjør over halvparten av den såkalte helsebyrden som ikke er dødelig.
I tillegg regnes også det å leve med kreft, hjerte-karsykdommer og ruslidelser som en del av disse sykdommene.
Rapporten inngår som en del av et verdensomspennende samarbeid, og arbeidet er sponset av Bill and Melinda Gates Foundation.
