Debatt

Vi må snakke om de 13 grunnene

Unges psykiske helse blir ikke bedre av å bli skånet for temaet selvmord. Tvert imot.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«13 reasons why» har siden Netflix lanserte den 31. mars, blitt en av de største snakkisene innen TV-serier. Serien har skapt debatt både i USA og her hjemme, og det er skildringen av hovedpersonen, Hannah, sitt selvmord som har blitt for sterkt for mange.

Hannah er 17 år når hun tar sitt eget liv. Hun etterlater seg kassetter der hun peker på 13 årsaker til selvmordet. Kassettene distribueres til personer som Hannah mener har vært sentrale i hennes beslutning om å ende livet. Gutten Clay er blant dem som mottar kassettene, og han begynner å nøste i Hannahs historie.

I forrige uke sendte rektorene i Trondheim kommune ut et brev der de ba foreldre om å ta ekstra godt vare på ungdommene sine. De viser til at mai er en måned der mange ungdommer kjenner på et press rundt blant annet skoleprestasjoner, festing og generelt å høre til. Rektorene trekker også fram «13 reasons why»: «Svært mange elever i ungdomsskolen ser på serien og er opptatt av den. Vi vet at barn helt ned i 4. klasse følger med», skriver de.

I «13 reasons why» tegnes et bilde av en ungdomskultur med seksuell vold, mobbing, spredning av bilder som virkelig ikke skal spres, ryktespredning og utenforskap. At serien har truffet såpass mange unge mennesker handler om mer enn skildringen av selvmord. Kanskje har den lykkes i å skildre virkeligheten for mange av dagens unge? Da er det i så fall denne virkeligheten vi bør diskutere.

Et gjennomgående trekk i «13 reasons why» er at ungdommene må forholde seg til foreldre som forsøker å hjelpe, men som ikke lykkes i å forstå barna sine. Denne foreldre-barn-relasjonen er et godt bilde på hvordan den offentlige debatten om denne TV-serien har vært hittil. Slik det framstilles er denne serien skadelig for de unge, og noe de derfor ikke bør se. Spørsmålet «Hvorfor ser så mange unge serien?», stilles ikke. Forsøket på å skåne ungdommen medfører en grov undervurdering av deres evne til å reflektere. Og det vitner om en manglende forståelse for hva en del ungdommer har behov for å snakke om.

Det er gjerne i løpet av tenårene at tankene om liv og død og selvmord kan dukke opp. Noen går gjennom så vanskelige tider at de vurderer selvmord. Andre kjenner noen som har forsøkt, eller som har tatt sitt eget liv. – Fortsatt møter jeg mange som mener at vi ikke må snakke om selvmord fordi det er farlig. Nei, vi skal snakke om dette. Vi skal være åpne om at vi alle har en psykisk helse, uttalte helseminister Bent Høie (H) da han lanserte regjeringens handlingsplan mot selvmord og selvskading i 2014.

Hvis det ligger alvor bak ønsket om mer åpenhet rundt selvmord bør engasjementet rundt «13 reasons why» være et godt utgangspunkt for en bredere diskusjon om selvmord og samfunnets påvirkning på unges psykiske helse. Og vi må slippe til også de tankene som virker altfor vanskelige, selv om de er i konflikt med hva vi rådes til å inkludere i den offentlige samtalen om psykisk helse.

At Hannah legger ansvaret for selvmordet utenfor seg selv, på konkrete personer, er blant momentene som har vært kritisert. Og ja, det er urimelig å ansvarliggjøre andre for at man ønsker å ta sitt eget liv. En hovedperson med en slik virkelighetsforståelse er utfordrende å forholde seg til. Man veksler mellom sympati og antipati.

At det i serien etableres en påstand om at menneskene rundt Hannah har sviktet, og at de kunne reddet henne, er også vanskelig å svelge. For mange som opplever selvmord i sin nære krets kan denne tanken være en umulig byrde. Men skal man fraråde unge å se serien av den årsaken? Å lære å forholde seg til at slike mørke hull av irrasjonalitet kan oppstå i et menneskesinn, er et ledd i å bygge opp en forståelse som er nødvendig for å takle motgang i livet. Samtidig er det også helt greit å bli minnet om at vi sjelden ser mer enn noen få sider av menneskene vi omgir oss med daglig. Først når vi vet mer om hverandre, kan vi forstå hverandres handlinger.

Rektorene i Trondheim har gjort lurt i å be foreldre ta ekstra godt vare på sine unge. At ansatte i skolen viser et slikt engasjement og setter søkelyset på unge menneskers psykiske helse, er prisverdig. Men det må ikke føre til at foreldrene ber de unge om ikke å se på «13 reasons why». Tvert imot bør foreldre sette seg ned og se serien, og snakke om det de ser med barna sine.

Norsk Redaktørforening rykket ut med råd til pressen om videre dekning mandag i kjølvannet av debatten om Netflix-serien og smitteeffekten. En rekke fagfolk har påpekt at smittefaren er størst blant unge mennesker. Det skal man ikke underslå. Romantisering av selvmord vil aldri være forsvarlig. Men åpenhet rundt, og skildring av selvmord og konsekvensene av det, er ikke det samme som en romantisering.

Mer fra: Debatt