Selvmord - i strid med naturlige instinkter

Hva er det som egentlig gjør at noen velger å ta sitt eget liv?

MER MÅ GJØRES: 500-600 mennesker tar hvert år sitt eget liv. Foto: Shaynepplstockphoto / Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Oddrun Bøhlerengen Generalsekretær i LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord og Terese Grøm Tidligere fagsjef i LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord

Publisert søndag 10. september 2017 - 06:00
Sist oppdatert søndag 10. september 2017 - 17:21

«At et menneske med viten og vilje velger å drepe seg selv, synes jo å stride mot alle naturlige instinkter», skriver også Willy Guneriussen innledende i boken Om selvmordet (Durkheim, 2006). Et endelig svar er vanskelig å finne, men vi må begynne å tenke bredere om selvmordsforståelse.

Selvmord er ikke et nytt fenomen og det er heller ikke slik at registrert forekomst av selvmord i Norge er høyere i dag enn noen gang tidligere. I perioden 1969 til 1989 ble for eksempel selvmordsraten fordoblet (årsak ukjent, økningen kan være preget av økt rapportering). Fra 1991 sank forekomsten av selvmord jevnlig frem til 2005, sannsynligvis sammenfallende med økt fokus på forskning og forebyggingstiltak. Men siden da har antall selvmord i Norge holdt seg mer eller mindre konstant mellom 500 og 600 per år. Selvmordstallene er stabile, rapporterer forskere og helseinstanser.

I våre ører er det en altfor optimistisk ordlyd. Vi vil heller si at nedgangen i antall selvmord har fullstendig stagnert. Det siste registrerte tallet viser sågar en økning fra 550 i 2014 til 590 i 2015. Når man i tillegg antar at det skjuler seg et ukjent antall selvmord i trafikkulykker, drukningsulykker og fallulykker, er det klare signaler om at det er noe vi ikke har forstått. Det er noe vi overser hos mennesker som legger til side «alle naturlige instinkter» om å overleve.