Hopp til innhold

– Mobbingen kan snus til en styrke

Dersom man har blitt mobbet kan man snu det til å fremme det kreative i seg senere i livet, mener psykologspesialist. I dagens Brennpunkt ser man hvordan Arnar Vuolab Jørgensen bruker trylling til å komme over angsten sin.

Arnar Vuolab Jørgensen

FLYTTET: I dag viser NRK dokumentaren som handler om Arnar Vuolab Jørgensen (bildet). Opptakene er fra åtte år siden. Mobbingen ble så hard at han og moren flyttet fra Karasjok, der de bodde den gang.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

– Mobbing påvirker den som mobbes kraftig. Barnet har ofte ikke lyst til å dra på skolen, eller ut på steder der det kan oppleve å møte de som mobber, forteller psykologspesialist Anne Lene Turi Dimpas til NRK.

Mobbing har også langtids konsekvenser forteller psykologen. Mange kjenner på det resten av livet, det de opplevde har røvet fra dem deres barndom.

Men det er mulig å snu det til noe positivt.

– Mange klarer å snu det til en styrke. Noen blir veldig kreative og lærer veldig mye både om livet og seg selv, der de bruker mobbingen som bakgrunn for dette, sier Turi Dimpas.

Anne Lene Turi

– KONSEKVENSER: Psykologspesialist ved Samisk nasjonal kompetansesenter for psykisk helsevern (SANKS), Anne Lene Turi Dimpas, sier at mobbing har store konsekvenser for den som mobbes.

Foto: Kenneth Hætta

Dokumentar om mobbing

I kveld viser NRK Brennpunkt dokumentaren «Arnar og Mia». Arnar hadde ikke venner og ble mobbet gjennom store deler av oppveksten. Brennpunkt har fulgt ham fra 13-årsalderen. I dag er han 21. Mia hadde det også tøft på skolen i flere år, og var dypt ensom. I 2015 tok hun sitt eget liv, bare 12 år gammel.

Arnar Vuolab Jørgensen sa til NRK i går at han jobber med bygge seg selv opp igjen etter mobbingen.

– Jeg føler at mobbingen har stjålet mye av min barndom. Jeg har tenkt veldig mye på de tingene som skjedde.

– Jeg føler liksom at det er noe som mangler, jeg har mistet noe. Akkurat nå prøver jeg å gjenoppbygge det så godt jeg kan, sa Arnar.

Mor Mary-Ann Vuolab valgte å flytte til Arendal med sønnen. For å slippe unna mobbingen.

Loven sier at mobber kan flyttes

I opplæringsloven er det derimot en paragraf som sier at dersom situasjonen er helt fastlåst, så er det mobberen, og ikke den som blir mobbet, som må flytte. Dette ble lagt til i 2016.

I sommer kom også et tillegg i loven som gir skolen mer ansvar.

Dersom tilstrekkelige tiltak for å få bukt med mobbing ikke settes i gang, så kan rektor ansvarliggjøres, og straffes med fengsel.

Til tross for at elevene i Elevundersøkelsen svarer at de opplever mer mobbing i Finnmark enn landet for øvrig, så er det sjelden mobbing anmeldes til politiet.

– De gangene saken når oss, så er det etter at det har skjedd, og det er kommunen som anmeldes for å ha brutt opplæringsloven. Da blir jobben vår å undersøke om så er tilfelle, forteller påtaleleder i Finnmark politidistrikt, Morten Daae til NRK.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP