Det er ikke mange år siden Finnmarkskollektivet lå nede for telling etter tapt anbud og utsikter til nedleggelse og salg av byggene i Langfjordbotn. I stedet er kollektivet styrket etter en makeløs snuoperasjon, som også kan gjøre institusjonen til en viktig støttespiller i arbeidet med å styrke både behandling av rus og psykisk helse lokalt og regionalt.

Det er all grunn til å berømme styret og de ansatte for den innsatsen de har lagt for dagen etter at krisen ble avverget med et nødskrik.

Politisk ble det gjort en særdeles godt håndverk av blant annet varaordfører Ronny Berg på dette tidspunktet, som også så nødvendigheten av å koble på nasjonale partikolleger med langt bedre kontakter inn i regjeringen. Skulle man virkelig bygge ned en så viktig institusjon i Finnmark?

Svaret ble heldigvis nei og vi tror denne type motstand kan være utløsende for ny giv og ny tro på det man holder på med. Det er i hvert fall mye som tyder på det. Finnmarkskollektivet, med daglig leder Trude Rød i spissen, har valgt å gasse på med fornyet energi. Det er nettopp det som må til for å utvikle en robust organisasjon som kan ta nye steg.

Det er naturligvis viktig å bevare kjernefunksjonen i Langfjorden, nemlig god og langsiktig behandling av rusmisbrukere som behøver all tenkelig assistanse for å komme seg ut av en ond sirkel. Vi har hele veien hatt godt inntrykk av modellen.

Oppkjøpet i Spikergjerdet har gjort at Finnmarkskollektivet har fått nok et bein å stå på. Nå blir det viktig med samhandling mellom institusjonen i Langfjorden og den nye filialen i Alta, slik at man også i større grad kan være en faktor etter selve rusbehandlingen. I dag er det spesielt doble diagnoser som krever oppfølging, og da kan det være av stor verdi at Finnmarkskollektivet  viste seg å være konkurransedyktig på oppdrag innenfor psykisk helsevern.

Det skaper arbeidsplasser og et viktig fagmiljø, ved siden av det tilbudet som bygges opp i regi av Finnmarkssykehuset og Alta kommune. Aller viktigst er det likevel at dette betyr noe for pasientene. Kollektivet påpeker at de får raskere hjelp når det nå kan bygges opp en ny avdeling. Nå er dette riktignok en rammeavtale, men det gir grunnlag for en naturlig oppbygging, basert på behovet.

Det er viktig å unngå fristbrudd og brukere som havner mellom to stoler, enten det er det ene eller det andre forvaltningsleddet som har ansvaret. Kanskje vi til og med opplever et psykisk helsevern som unngår at folk må bo på campingplasser, med stor risiko for å ende tilbake i den alt for kjente spiralen av rus og mangel på verdighet.