Fortalte og ikke fortalte historier om fattigdom og sosial nød i Stavanger

FATTIGDOM: Finnes historiene om fattigdom i Stavanger ikke i historiebøkene, museene eller familiefortellingene? Vet vi ikke nok, eller har vi ikke har stilt de rette spørsmålene til de rette folkene? Hvordan er fattigdommen i dag?

Denne artikkelen er over seks år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Aftenbladet har i høst tatt for seg fortellinger om nød, både i dagens Stavanger og tidligere: I reportasjeserien «Når alt rakner» rettes søkelyset mot skjebnen til mennesker som bor i uverdige forhold grunnet rus og psykiatriske problemer. Sven Egil Omdals artikkel «Fattigunge i Stavanger» 14.10 gir et rørende glimt inn i oppveksten til en guttunge som vokste opp i enkle materielle kår på Sølvberget i 1950-årene.

Begge tilnærmingene er viktige. Fokuset på dagens problemer vil forhåpentlig bidra til at det gis hjelp. Omdals personlige beskrivelse av skam og utenforskap i oppveksten deles av mange stavangerfolk. Dette er viktige spørsmål for alle som bor i Stavanger. I fortellingene om byen vår bør alle kunne gjenkjenne sin egen bakgrunn og historie.

Vi hører ikke disse historiene så ofte, selv ikke med nedgangstider i det oljesmurte Stavanger. Finnes de ikke i historiebøkene, i museene eller i familiefortellingene? Vet vi ikke nok, eller har vi ikke har stilt de rette spørsmålene til de rette folkene?

Artikkelen til Omdal ble opprinnelig skrevet på bestilling fra Byhistorisk Forening, utgitt våren 2017 i medlemsbladet Stavangeren. I temanummeret «Fattigdom i Stavanger» belyste vi saken fra mange sider. I dette arbeidet gjorde vi i redaksjonen noen tankevekkende erfaringer.

Flest historier om suksess

Det ble raskt klart at fattigdom ikke har vært et prioritert tema i den allmenne historieframstillingen om Stavanger. Historiebøkene forteller mest om industri- og teknologiskifter, de store bedriftenes utvikling, politikernes handlingsdyktighet og om en by i vekst. Historier om suksess. Det finnes riktignok en del forskning om levekår, demografisk utvikling og formuesfordeling bakover i tid. Oversiktsverkene formidler dette, men det blir mye statistikk. Det er langt mellom framstillingene som både bygger på systematisk forskning, har et historisk perspektiv, og som samtidig bryter ned tørr statistikk til levende beskrivelser av fattigdom og nød i vår region.

Flere spørsmål enn svar

Mange spørsmål meldte seg: Hvordan har fattigdom påvirket stavangerfolks muligheter for skolegang, yrkesvalg og helseforhold? Hvordan har materiell nød, trangboddhet, rus og kriminalitet påvirket barns oppvekst? Hvordan virket byens bolig- og sosialpolitikk inn på familier og enkeltpersoner? Hvordan oppleves fattigdom i dag?

Dette er store tema, alt for ambisiøse til at et lokalhistorisk medlemsblad kan svare på alt. Her ligger det mange muligheter for framtidig forskning. Vi lette likevel etter gode framstillinger. Noen fortellinger har fått nostalgiens formildende slør over seg, for eksempel historiene i Ajax-universet. Men kanskje er Karsten Roedders roman «Knus ikke en elendig i porten» fortsatt den beste fattigdomsskildringen fra vår by. I denne sosialrealistiske romanen fra 1937 skildres oppveksten til Jacob Marl i den fiktive «Visselbyen», sterkt inspirert av arbeiderstrøket Varmen i Stavanger øst. Jacob er skoleflink, men møter mange utfordringer og ender på den kommunale tvangsskolen Lindøy, før han til slutt rømmer til sjøs.

• Romanen «Knus ikke en elendig i porten» kan leses online her, på Nasjonalbibliotekets nettside

Mange nye problemstillinger

Vi lette etter noen som kunne beskrive dagens fattigdomssituasjon med utgangspunkt i denne romanen. Til slutt tok dialogprest Kian Reme utfordringen med å trekke paralleller mellom fattigdom i 1930-årenes Stavanger og i dag.

Vi diskuterte fattigdom med barnevern, sosialetat og politiet og fikk vite om problemstillinger som vi ikke kjente til:

• Om sosialarbeidere som i 1960-årene dro hjem på døra til foreldre som arbeidet i hermetikkindustrien og hentet skoleunger helt ned i småskolen som skulket skolen på grunn av manglende tilsyn hjemme.
• At kriminalstatistikken i mange tiår var preget av en uforholdsmessig høy andel av etterkommere av fagarbeidere fra nordeuropeiske land som innvandret til Stavanger i mellomkrigstiden. Noen av ungene ble aldri skikkelig integrert og falt utenfor felleskapet. For enkelte familier fortsatte problemene i generasjoner.
• Om hvordan beboere i de gamle nødsbrakkene som ble tatt i bruk etter andre verdenskrig, opplevde å bli «tvangsflyttet» til nye sosialboliger rundt i bydelene, og om betydningen disse storstilte boligpolitiske prosjektene fikk for nye og gamle bomiljø.
• Om de første kommunale tilbudene for å hjelpe byens utagerende jenter, de «som gikk på båtene».
• Om de verste rampungene på Kampen skole, som ofte var misjonærbarn utsatt for grov omsorgssvikt.

Dette er historier som venter på å bli fortalt. Personvernet står sterkt, og taushetsplikten sitter i ryggmargen til de som arbeider med sakene. Det vil kreve ny forskning og tverrfaglige perspektiver for å ivareta disse fortellingene.

Les også

Solveig G. Sandelson: «Det finst ingen kvikk-fiks mot barnefattigdom»

Hver tid sin fattigdom

Hvem er de fattige i Stavanger i 2017? Store norske leksikon definerer absolutt fattigdom som mangel på penger til å dekke fysiske primærbehov som nok mat, klær og bolig, mens relativ fattigdom er at man ikke har nok midler til å delta fullt ut i det samfunnet man lever i. Forventningene er ulike: Er man fattig om man ikke har råd til en utenlandsreise i året, eller ikke kan skifte ut sportsutstyret jevnlig? Er fattig i Stavanger annerledes enn fattig i Moss eller Mandal?

Hver tid har sin fattigdom. Hvilke konsekvenser vil nedskjæringer i offentlige budsjetter få for de mest ressurssvake familiene framover? Hvordan slår økende ulikhet ut i klasserom hvor noen elever vokser opp i stor rikdom, mens andre har foreldre som må forholde seg til at arbeidsmarkedet i «den nye økonomien» undermineres?

Dette er viktige historier som må fortelles i nye versjoner. Byhistorisk Forenings bidrag har vært å sette agendaen. De ulike fagmiljøene, Universitet i Stavanger, og ikke minst vi som arbeider i museene, må bidra med å formidle fortellinger om fattigdom som angår folk i dag.

Stavangerens redaksjon består av Rigmor Haave, Åshild Sæland, Sveinung Bang-Andersen og Anne Tove Austbø. Harald Sig. Pedersen er ansvarlig redaktør.

• Sven Egil Omdal: «I Sølvberggaten 6 delte vi en ørliten do med en dame og hennes voksne sønn. Vi delte kjøkken med dem også. Selv bodde de sammen på ett lite rom.»