BEKREFTET SYKDOM: – Sunn fornuft tilsier at å få bekreftet eller avkreftet alvorlig hjertesykdom skulle gi utslag i sykdomsopplevelse og livskvalitet, sier førsteforfatter Tove Aminda Hanssen ved Universitetssykehuset Nord-Norge, her sammen med andreforfatter, overlege Amjid Iqbal. Foto: Jan Fredrik Frantzen Foto:

Større angstreduksjon hos hjertesyke enn friske

Forskerne bak en norsk studie av pasienter som ble utredet med koronar angiografi for eventuell hjertesykdom, kom til en konklusjon de synes var litt overraskende.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Pasienter som etter koronar angiografi får beskjed om at de ikke har hjertesykdom er nesten like deprimerte som før og har mindre reduksjon i angstnivået enn de som etter undersøkelsen fikk påvist åreforkalkning som medførte utblokking av årene eller hjerteoperasjon.

Det fremgår av en norsk studie som nylig er publisert i European Heart Journal, Quality of Care & Clinical Outcomes.

Førsteforfatter av den prospekte kohortstudien er Tove Aminda Hanssen, forsknings- og fagsykepleier og postdoktor-stipendiat ved Hjerte- og lungeklinikken på Universitetssykehuset Nord-Norge og førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet.

– Sunn fornuft tilsier at å få bekreftet eller avkreftet alvorlig hjertesykdom skulle gi utslag i sykdomsopplevelse og livskvalitet. Studier på dette har imidlertid vist motstridende resultater. Vi gjennomførte denne studien for å vite mer om hvordan det diagnostiske resultatet påvirker symptomer på angst og depresjon over tid, kommenterer Tove Aminda Hanssen til Dagens Medisin.

Angiografi har visse svakheter og påviser blant annet ikke spasmer i koronarkarene eller mikrovaskulær dysfunksjon. Tove Aminda Hanssen, forsknings- og fagsykepleier og postdoktor-stipendiat ved UNN og førsteamanuensis ved UiT

Signifikant forskjell
I analysene ble pasientene delt i tre grupper basert på det diagnostiske resultatet: De med normale kransårer, de med veggforandringer uten forsnevring (stenose) og de med mer enn 50 prosent forsnevring i kransårene.

Det var ingen forskjeller i angst og depresjon mellom gruppene før undersøkelsen. Om lag 25 prosent hadde symptomer på angst og 20 prosent hadde symptomer på depresjon.

Seks måneder etter undersøkelsen, var andelen med angst redusert til 11 prosent og til 13 prosent for depresjon hos de med forsnevrede kransårer.

Hos de som hadde normale årer eller små forandringer, var det fortsatt 22 prosent som hadde symptomer på angst, og andelen med depresjon var redusert i liten grad.

Mulig forklaring
– Det kanskje mest overraskende var at de som fikk påvist normale kar eller små forandringer i åreveggene fremdeles hadde et ganske høyt angstnivå også ett år etter undersøkelsen. Når vi så på endringer et halvt og ett år senere, var det en signifikant mindre symptom på angst og depresjon over tid hos alle gruppene. Men gruppen med behandlingstrengende stenoser hadde etter seks måneder signifikant mindre symptom på angst enn de to andre gruppene. Dette synes vi var litt overraskende, sier Hanssen.

– Hva tror dere kan være forklaringen?

– At de fikk forklaring på plagene og deretter ble henvist til behandling, som utblokking av årene eller hjerteoperasjon, spilte nok en viktig rolle for nivået på angst og depresjon og var nok den viktigste forklaringen. Mens de hjertefriske verken fikk forklaring på plager eller behandling, svarer Hanssen.

Studien har ikke skilt på om de med påvist hjertesykdom fikk PCI (utblokking) eller bypassoperasjon.

Prediktiv faktor
Høyest risiko for å ha angstsymptomer etter ett år hadde de med høyere angstnivå før angiografi. Høyere skår på angst ble også rapportert av de som ikke var fysisk aktive. Depresjonssymptomer før undersøkelsen var den alene den viktigste prediktive faktoren for vedvarende symptomer også ett år senere.

Totalt 459 pasienter uten kjent hjerte- og karsykdom og som skulle gjennomgå invasiv koronar angiografi i 2012 er inkludert i studien. Deltagerne ble fulgt opp med spørreskjema før undersøkelsen og etter seks og 12 måneder. Symptomer på angst og depresjon ble kartlagt ved bruk av Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS).

Bør følges opp
– Hva er de kliniske implikasjonene av funnene deres?

– Vi anbefaler at primærhelsetjenesten følger opp pasientene med påviste veggforandringer. Og da tenker vi ikke bare oppfølging av modifiserbare faktorer som røyking, fysisk aktivitet, blodtrykk og kolesterol, men også en kartlegging av eventuelle symptomer på angst og depresjon, svarer Hanssen og legger til:

– Noen av de som har vedvarende symptomer på angst kan ha en underliggende psykisk lidelse. Andre studier har også funnet en høy forekomst av angst hos personer som innlegges akutt med brystsmerter, men som viser seg ikke å ha en hjertesykdom. De med vedvarende symptomer bør få behandling for de psykiske plagene.

Begrensninger
Deltagerne var i gjennomsnitt 62 år, og 43 prosent av dem var kvinner. Drøyt fire av ti hadde normale koronarkar. Drøyt én av fem hadde veggforandringer i koronarkarene, og 38 prosent hadde behandlingstrengende stenoser i koronarkarene.

Forskerne fant ingen kjønnsforskjeller, men yngre og kvinner hadde i større grad normale årer, sammenlignet med menn og med eldre.

Hanssen poengterer at koronar angiografi har sine begrensninger i å fange opp begynnende hjertesykdom.

– Selv om koronar angiografi er gullstandard for undersøkelse av koronarkarene har den visse svakheter. Angiografi påviser blant annet ikke spasmer i koronarkarene eller mikrovaskulær dysfunksjon, det vil si sykdom i de koronarkarene som er under én til to millimeter.

– De med mikrovaskulær sykdom inngår både i den gruppen som fikk påvist veggforandringer og de med normale kar, og hvor dagens kunnskap ikke gir grunnlag for utblokking eller kirurgisk behandling. I denne pasientgruppen kan det imidlertid være pasienter hvor intensivert forebyggende behandling bør settes inn. Ny forskning har vist at de som har mikrovaskulær sykdom ofte er kvinner og at disse har en høyere dødelighet enn de uten mikrovaskulær sykdom, sier Hanssen.

Powered by Labrador CMS