Den internasjonale dagen mot vold mot kvinner, markeres 25. november hvert år.

Forskning viser at 1 av 3 kvinner blir utsatt for vold i løpet av livet. 1 av 3 betyr at det sannsynligvis finnes mange i din omgangskrets som har vært- eller er utsatt for vold. Hva gjør vi med dette?

Vold mot kvinner er et strukturelt problem. Utbredelsen er et symptom på at samfunnet ikke tar dette problemet tilstrekkelig på alvor. Kampanjer som #metoo har satt et etterlengtet fokus på hvordan kvinner opplever seksuell trakassering i sin hverdag. Flere har stått frem med sine historier. Motreaksjonene har ikke latt vente på seg. Problemet kan umulig være så stort og alvorlig? Er det ikke lov til å flørte mer nå da? Kan man ikke si at kjolen er fin? Kan man ikke gi en klem lenger heller?

Det handler slett ikke om dette! Det handler om at et nei er et nei, og at dette skal respekteres. Grensene for hva som er innafor og uttafor er på sett og vis subjektive. Det er opplevelsen til den det gjelder som skal avgjøre om noe er greit eller ikke. Vi må ikke glemme det. At du som mann har meninger om hva jeg som kvinne bør tåle, er fullstendig irrelevant i denne sammenhengen.

På samme vis vil det aldri være greit å utsette noen for vold; verken fysisk eller psykisk. Makten er skjevt fordelt i samfunnet, og dette gjenspeiler seg også i utbredelsen av vold og overgrep. Det finnes ofre blant begge kjønn, men det er ikke til å komme fra at kvinner i langt større grad enn menn utsettes for vold og overgrep.

Volden skal heller ikke graderes. Grov vold har riktignok en større helsemessig konsekvens, men det finnes ingen former for vold som er akseptable.

Hva kan vi gjøre for å endre dette? Det handler om holdninger og om holdningsskapende arbeid. Det handler om diskusjonene med barna og ungdommene våre rundt frokostbordet. Det handler om å oppdra guttene våre til å respektere jentene. Det handler om verdivalg; det å overbringe solide holdninger om likeverd, og det handler om å ruste neste generasjon slik at dette ikke skal skje igjen.

Et slag kan være en spontan reaksjon på at man ikke håndterer situasjonen og at man ikke har andre verktøy i kassa si. Verktøyskrinet til barna er det vi som foreldre og som individer i samfunnet som fyller opp. Gjør kloke valg, og fortell barna at det aldri er greit å slå, og at alle er like mye verdt. Da tenker jeg vi sakte, men sikkert vil klare å snu trenden. Tør å bry deg! Hvis du ser noen som opplever vold og trakassering - vær tøff nok til å si ifra! Kanskje tenker du at det ikke er ditt problem, men skal vi klare å få bukt med problemet, må noen tørre å reagere.