Overdreven data- og videospilling vil til neste år kunne diagnostiseres som et mentalt helseproblem.
Dette stadfestes i Verdens helseorganisasjons (WHO) internasjonale diagnosekodesystem,(ICD-11), hvor avhengighet av data- og videospilling nå står oppført på listen over psykiske lidelser.
ICD (International Classification of Diseases) er den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer.
– Blir lettere med behandling
– Det har i lang tid vært en diskusjon om spillavhengighet skal være en diagnostisert som en psykisk lidelse. Personlig tenker jeg dette vil gjøre veien enklere i helsesystemet slik at flere lettere kan få hjelp, sier Rune Aune Mentzoni.
Han er postdoktor ved Institutt for samfunnspsykologi på Universitetet i Bergen og jobber ved Nasjonalt senter for spillforskning.
BRA MED DIAGNOSE: Rune Aune Mentzoni, postdoktor ved Institutt for samfunnspsykologi, mener at å kategorisere spillavhengighet som en psykisk lidelse vil gjøre det lettere å gi behandling.
Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten / NRKI dag er det ikke mulig å diagnostisere dataspillavhengighet som en psykisk lidelse, noe Mentzoni mener ikke alltid blir helt korrekt.
– Veien frem til å få hjelp for dataspillavhengighet i dag kan være kronglete. Det behandlere gjør i dag, er å ta en alternativ løsning og sette dataspillavhengighet som pengespillproblemer, og behandle deretter. Men det er jo ikke riktig å sette denne diagnosen, sier han.
Hvor går da grensen fra å være avhengig til psykisk syk?
– Når vi snakker om dette, er fokuset på behandlingstrengende som skiller seg ut fra hvordan man snakker om avhengighet i dagligtalen. Når spillingen tar kontroll over livet ditt slik at du ikke lenger når målene dine, og at det er en kilde til konflikt mellom familie, venner, skole eller jobb, så kan det være nødvendig med profesjonell hjelp, sier Mentzoni.
CNN skriver også at pasienter lettere vil få behandling dekket, i tillegg til at det vil bli lettere for forskere å dele og sammenligne helsedata på tvers av sykehus og tidsrom. Dette fordi det får en egen kode i diagnosesystemet ICD-11.
Må oppfylle kriterier
Guri Spilhaug, leder av Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM), er enig i at en diagnostisering kan ha positive konsekvenser.
Hun understreker også at det tidligere har vært størst fokus på spillavhengighet som involverer penger, men at det nå er snakk om en «ikke-kjemisk rus».
«IKKE-KJEMISK RUS»: Leder for Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM) sier økonomisk spillavhengighet tidligere har stått i fokus, men forklarer dataspillavhengighet kan ha minst like stort rush.
Foto: Privat– Denne opplevelsen er forårsaket av aktivering av lystsenteret i hjernen, som likner reaksjonene på bruk av rusmidler. Spesielt med dataspill er at det oppleves som heftig og intenst, man er gjerne et lag og konkurranseinstinktet tennes. Man opplever mestringsfølelse når man vinner, og vil derfor gjøre det mer, sier hun.
For at spillavhengigheten skal kunne bli diagnostisert som en psykisk lidelse, har WHO oppført flere kriterier.
Spilleproblemet må være vedvarende eller komme stadig tilbake. I tillegg må det i alvorlig grad hindre deg i å fungere personlig, sosialt, på skolen, på jobb, eller andre områder.
Disse symptomene må som regel også ha vart minst ett år før en diagnose skal kunne settes.
– Mange er bare engasjerte
NRK kunne i dag fortelle om ungdommer som mener at dataspilling bør få anerkjennelse som en fritidsaktivitet.
Mentzoni syns det er viktig å poengtere at det er de færreste som spiller som utvikler et problem.
– Mange spiller mye uten å være avhengig og har et engasjert forhold til dataspill. Det kan også være snakk om et ungdomsopprør – en periode hvor man blir veldig hektet før det går over av seg selv, sier han.
FRITIDSAKTIVITET: The Gathering er en datafestival som arrangeres hvert år i påsken. Ungdom og voksne kan spille, programmere, se på tv eller gjøre andre kreative ting der datamaskiner står i fokus.
Foto: Audun Braastad / NTB scanpixI rapporten «Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge i 2015» fra 2016, kommer det frem at 0,5 prosent av befolkningen kan kategoriseres som «problemdataspiller» eller dataspillavhengig.
For unge menn, mellom 16 og 25 år, er tallet på 8,1 prosent, hvor et par prosent kan regnes for å ha et faktisk avhengighetsproblem.
Ifølge CNN understreker WHOs talsperson Gregory Hartl, at diagnosen i utkastet kun defineres, og det er ikke lagt ved ytterligere informasjon om behandling eller forebygging.
Mener det handler om mer enn spilling
Helene Fellman har spesialisert seg på behandling av dataspillrelaterte problemer, og er privatpraktiserende gestaltterapeut.
Hun er bekymret over at en diagnostisering av spillavhengighet skal bli mulig.
DÅRLIG KARTLEGGINGSSYSTEM: Helene Fellman, privatpraktiserende gestaltterapeut, er bekymret for at man gjennom diagnostisering ikke vil se de opprinnelige grunnene bak spillavhengigheten.
Foto: Helene Fellmann– Det som bekymrer meg er at det er vanskelig å se hva som er årsak og virkning med dataspillproblematikk. Det kan være en risiko for mulig sideproblematikk ikke blir oppdaget eller vektlagt, sier Fellman.
Hun er rett for at det kan være en risiko for at mulig sideproblematikk ikke blir oppdaget eller vektlagt.
Dropper et barn som spiller mye ut av skolen, mener hun det er viktig å se på andre faktorer enn bare spillingen.
– Barnet dropper ikke ut på grunn av dataspilling, men fordi det alltid har hatt det vanskelig på skolen. Vi trenger bedre manualer og kartleggingsverktøy for å finne grunnene til dette, sier Fellman.
Gestaltterapeuten understreker at hun ikke er for en polarisering av debatten, men at det åpnes mer opp for å finne ut hvordan menneskene bak avhengigheten selv opplever det.
