Andelen jenter og kvinner mellom 15 og 20 år som får diagnostisert en psykisk lidelse har økt med rundt 40 prosent på fem år. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet som NRK presenterte i dag tidlig.
De vanligste psykiske lidelsene hos jenter i denne aldersgruppen er depresjon, angst, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser.
Kristin Oudmayer er fagansvarlig for oppvekst og inkludering i Unicef Norge og holder foredrag om barns rettigheter, mobbing og psykisk helse. I tillegg har hun skrevet flere bøker om mobbing og psykisk helse hos barn.
– Presset starter allerede i barnehagealder, mye tidligere enn vi voksne er klar over. Det er derfor vi kommer på banen med et ønske at foreldrene i større grad skal se sin rolle og funksjon i å forebygge og stoppe press.
Oudmayer har holdt foredrag i flere barnehager. Der har hun snakket med ansatte og foreldre som kan fortelle historier om hvordan små barn vurderer hverandre etter klær eller verdien på ferieturer. Hun ser dette i sammenheng med at mange jenter og unge kvinner sliter med psykiske lidelser i tenårene og senere.
Hun mener det handler mye om hvilke verdier man formidler til ungene sine, og kanskje spesielt i sosiale medier.
– Vi får tilbakemeldinger fra barn om at det er vanskelig at foreldrene har eksponert dem mye i sosiale medier. Det er vanskelig å leve opp til det perfekte bildet som foreldrene har skapt i sosiale medier, særlig når man ikke føler at fremstillingen samstemmer med egen opplevelse.
Barn føler nederlag av å ikke innfri
Oudmayer mener mye handler om å være et veltilpasset barn på alle områder: flink, aktiv, sunn og slank.
– Dersom barnet ikke klarer det, kan de også holde nederlaget om ikke å innfri forventningene inni seg. Det gjør at mange barn blir gående alene med sine bekymringer uten å ha nødvendig tillit til foreldrene. Det øker det indre presset.
Hun mener foreldre kan tenke mer over hvordan de bidrar til et godt fellesskap blant barna.
– For eksempel kan man ha noen felles retningslinjer når det for eksempel gjelder bursdager, det er ikke nødvendig å leie Leo's lekeland. Det er enkle grep man kan gjøre for å utligne noen forskjeller og som gjør at barn føler de hører til uansett hvilken bakgrunn de har, og uansett hvilke sosioøkonomiske forhold de lever under, sier Oudmayer.
Helseministeren bekymret
Helseminister Bent Høie understreker at man ikke vet ikke om det skyldes en reell økning av psykiske lidelser blant unge, eller om man har blitt flinkere til å diagnostisere lidelsen.
Han er uansett bekymret for hva som blir konsekvensen for dem som sliter psykisk.
– Det øker faren for at man kan falle ut av utdanning og dermed ikke inn i arbeid og at dette vil få konsekvenser for resten av livet. Derfor er det så viktig med tidlig innsats.
– Nå skal vi i gang med en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Vi har allerede satset betydelig for å bygge ut skolehelsetjenesten og helsestasjonstjenesten, slik at man kan rydde opp i utfordringene tidlig, før de blir for store, sier Høie.
Helsesistah: De har på seg en «maske»
Tale Marie Krohn, bedre kjent som 'Helsesistah' på mobilapplikasjonen Snapchat er ikke overrasket over tallene. Hun er i kontakt med mange unge som sliter psykisk.
– Hva forteller de du er i kontakt med om hva som er årsaken til at de sliter?
– Mange føler at de har på seg en maske og bak den masken er det ingen som ser dem. De trenger å bli sett, og ikke bare som den karakteren på skolen eller den sprettrumpa.
Krohn tror noen kan legge all sin verdi i hvordan de ser ut eller hvilket resultat de får på en prøve.
– De blir rett og slett utslitt, sier hun.