Vi kan redde liv og spare penger ved å forbedre den psykiske folkehelsa

Samme dag som statsminister Erna Solberg ga Bent Høie (H) fornyet tillit som helseminister, viser en fersk rapport om nordmenns psykiske helse at statsråden har nok å ta fatt på i tida som kommer. Ifølge Folkehelseinstituttet har andelen unge jenter som får diagnostisert psykiske lidelser økt med førti prosent de siste fem åra. Spiseforstyrrelser, angst og depresjon er blant de vanligste lidelsene. Hele sju prosent av jenter mellom 15 og 17 år sliter. I aldersgruppen 18 til 20 har nesten en av ti problemer med psykiske lidelser.

Både andelen og økningen bør bekymre. Det er alvorlig at en så stor andel unge ikke lever liv som er frie for alvorlige psykiske plager. Særlig trist er det at det skjer samtidig som det selvrapporterte lykkenivået i befolkningen generelt øker. De fleste av oss lever lykkeligere og bedre liv enn før, men en større andel faller utenfor.

Psykiske lidelser står for en betydelig andel av befolkningens samlede helsetap – bare forbigått av muskel- og skjelettplager. Men forskerne vet dessverre lite om årsakene til økningen vi nå ser.

Det bør de to ferske statsrådene i Kunnskapsdepartementet, Iselin Nybø (V) og Jan Tore Sanner (H) merke seg. Vi trenger mer forskning på området, noe som blir Nybøs ansvar å få på plass. Og skal vi tro forskningen vi har allerede, finnes flere av løsningene i barnehage- og skolesystemet, noe som bør fange både Sanners og Høies interesse. Først og fremst fordi det er et ansvar vi må ta for unge som sliter, men også fordi vi av forskningen vet at det er en klar sammenheng mellom psykiske lidelser og framtidig frafall i videregående skole.