«Hvem er jeg? Mor, pårørende til en sønn med ‘rop’-lidelse, det vil si rus og psykiatri. Hva er jeg? Sliten, frustrert og forbanna på systemet som svikter», skrev Jensen i et leserinnlegg i Budstikka nylig.
Syk som 17-åring
Gjennom 18 år har 63-åringen sett psykiatrien fra innsiden, som pårørende til sitt eneste barn, en voksen sønn med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer som har vært ut og inn av Blakstad i en årrekke.
– Jeg er sliten av å sitte på legevakten med en utagerende sønn, mens jeg prøver å roe situasjonen på grunn av andre pasienter. Jeg er sliten av å bli sett på som en pest og en plage i det ene øyeblikket, og som en verdifull ressurs i det neste.
Elins sønn ble psykisk syk som 17 åring, nå er han 35 og innlagt på Blakstad – igjen. Ofte må hun kjempe og argumentere for at han skal få en plass, når han har det som verst.
LES OGSÅ: Politiker advarer mot psykiatrikutt – rammes selv
Klump i magen
– Det er denne svingdørspolitikken som er så tragisk. Problemet er at disse pasientene ikke blir fulgt godt nok opp når de kommer ut. Jeg er sliten av å kjempe og orker snart ikke mer. Når sønnen min legges inn, tar det ofte bare et par dager før han er ute igjen. Deretter kan det gå noen dager, uker eller iblant måneder, så er han inne igjen.
Når han er ute kjenner Elin en klump i magen. Når telefonen ringer frykter hun det verste, men tør ikke gjøre seg utilgjengelig av frykt for hva han havner opp i.
– For hvem søker han til når han trenger hjelp? Det er selvfølgelig meg. Sønnen min er den personen jeg er mest glad i her i livet, og det vil aldri forandre seg. Men det er vanskelig å se ham slite – og aldri vite hva som venter oss. Jeg må innrømme at det er tøft, men jeg kan bare ta en dag av gangen. Likevel – det kan ikke være riktig at en mor skal måtte hjelpe sønnen sin med alt gjennom livet.
– Ensomme psykisk syke
Elin Jensen jobber selv i helsesektoren som hjemmehjelper, og opplever at mennesker med alvorlige psykiske lidelser har fått det verre.
– Tidligere var det i hovedsak eldre mennesker vi besøkte, men nå er det flere med alvorlige psykiske diagnoser. Enkelte eier ikke boevne, de mangler nettverk og er svært ensomme. Dette er resultatet av at institusjonene bygges ned, uten at kommunene er rustet til å ta over på en god måte. Jeg har også sett pårørende bli syke selv, av belastningen og få orker å stå frem med sin historie.
LES OGSÅ: Åpner ny «hotline» for kveldskriser
Kommunal oppfølging
Avdelingssjef på Blakstad, Carsten Bjerke, mener kuttene både i sengeplasser og årsverk på sykehuset er faglig forsvarlig.
– Selv om vi får færre sengeplasser, viser statistikken god kapasitet på akuttplasser, men med mer knapphet på psykose- og sikkerhetsplasser. Da de psykiatriske sykehjemmene ble avviklet på slutten av 1900-tallet har disse pasientene fått kommunal oppfølging med blant annet bemannede boliger. Vi ser at de fleste klarer seg bra, men at det i perioder er noen av disse som trenger innleggelse når symptompresset blir for stort, sier Carsten Bjerke.
Professor advarer
Professor i psykiatri, Ulrik Fredrik Malt, forstår at pårørende til psykiatripasienter blir slitne.
Malt er leder av Norsk psykiatriforening og advarer mot at ressursene flyttes til pasienter med lette psykiske problemer på bekostning av de med alvorlige lidelser.
– Lettere lidelser kan med fordel behandles av gode fastleger og psykologer. Norsk psykiatrisk forening forsøker å ta dette opp med helsemyndighetene. Mellom 7 og 10 prosent av befolkningen har alvorlige psykiske lidelser. Man må for all del ikke bygge ned tilbudet til de sykeste. Jeg tror mange ikke er klar over samfunnbelastningen ved dette og belastningen det medfører for mange pårørende. Parallelt med styrking av polikliniske ambulante tjenester må man ikke redusere sengetallet og dermed et viktig tilbud til de sykeste, sier professoren.
LES OGSÅ: Psykiatri 2018. Hva skjer 'a?
Vil ivareta pårørende
Klinikkdirektør i Vestre Viken, Kristin Hørthe avviser at pasienter med lettere lidelser prioriteres.
– Målgruppen for oppbygningen av oppsøkende team er nettopp personer med alvorlige psykiske lidelser, inklusive de som har en ruslidelse i tillegg, sier hun og påpeker at pårørende er en viktig ressurs.
– Et godt behandlingstilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse skal også omfatte mye og nær kontakt med pårørende, enten pasienten. Vår erfaring er at samarbeid med pårørende rundt behandlingstilbudet er svært viktig for et godt utbytte for pasienten, og da er det også viktig at vi ivaretar de pårørende og deres situasjon.
Elin Jensens sønn har gitt tillatelse til at moren omtaler han i artikkelen.