Dataspillavhengighet skal nå defineres som en psykisk lidelse

Dersom en aktivitet som tidligere har tilført livet noe positivt, nå har blitt en dominerende aktivitet som tar vekk noe fra livet, og som står i veien for å oppnå mål og ambisjoner, kan det defineres som avhengighet.

DATASPILLAVHENGIGHET: WHO skal fra og med i år definere dataspillavhengighet som en psykisk lidelse. FOTO: Scanpix
DATASPILLAVHENGIGHET: WHO skal fra og med i år definere dataspillavhengighet som en psykisk lidelse. FOTO: Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Dataspill har mange positive effekter for barn, unge og voksne, og er for mange en viktig sosial arena som tilfører noe positivt. Men for en liten andel kan aktiviteten utvikle seg til noe som blir problematisk.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har lagt til en ny diagnose under psykiske sykdommer i diagnosesystemet ICD-11: «Gaming disorder». Dataspillavhengighet blir altså kategorisert som en psykisk lidelse, som man kan bli diagnostisert med av helsepersonell. Den nye diagnosen blir gruppert sammen med andre impulskontrollidelser.

– At spillavhengighet kommer i denne kategorien, ser jeg som ganske naturlig. Jeg kan ikke helt se hvilken annen kategori det skulle havne i, har Rune Mentzoni tidligere fortalt Lommelegen.

En diagnose for spillavhengighet gjør det lettere å få hjelp

Mentzoni er førsteamanuensis ved Institutt for samfunnspsykologi, ved Universitetet i Bergen.

– Om spillavhengighet bør ha en diagnose, er som kjent omdiskutert. Det finnes gode argumenter for begge standpunkt. Rent personlig ønsker jeg en slik diagnose velkommen av rent pragmatiske grunner. Mitt håp er at personer med denne type problematikk nå lettere vil kunne nå frem, og få den hjelpen de trenger i behandlingsapparatet.

En annen fordel er at det vil bli enklere å få en oversikt over hvor mange som faktisk mottar behandling for spillavhengighet. Diagnosen «gaming disorder» gjelder kun dataspill. Gambling har lenge vært en egen diagnose.

– Det er ikke overraskende at dataspillavhengighet blir definert som en psykisk lidelse – det finnes store lobbygrupper og omfattende forskergrupper som har arbeidet med å få den inkludert. Det har manglet forskning tidligere, men nå er den nådd en standard som er tilstrekkelig, har Gaute Godager, spillutvikler og psykologspesialist ved Oslo universitetssykehus, tidligere sagt til Lommelegen.

LES OGSÅ: Hvorfor blir noen avhengig av alkohol?

Diagnosen vil ha mest betydning for voksne, ikke barn og unge

Godager mener at lidelsen til nå ikke har hatt betydning for barn og unge, da BUP/barnevernet har trådd til dersom konflikten med foreldrene har blitt stor nok.

– I over ti år har praksis i Norge vært å inkludere dette som et viktig element i hva som utløser rett til helsehjelp for barn og ungdom. For voksne derimot, er det kanskje litt annerledes.

Det finnes en mengde behandlingsinstitusjoner i Norge i dag som gir behandling for uregulert spilling. De som kanskje vil merke en forskjell, ifølge Godager, er voksne som klarer det meste (det vil si de som lever alene, men ikke jobber) og som bare spiller, men som ikke har andre psykiske lidelser.

– Disse menneskene er i dag et problem først og fremst for NAV, da de ikke kommer i jobb. De har kanskje ikke nødvendigvis rett til behandling så langt i rus-feltet. Allikevel vil jeg si at de fleste som "spiller bort all sin tid" også sliter med andre psykiske problemer.

DATASPILLAVHENGIGHET: Verdens helseorganisasjon (WHO) har innført "Gaming disorder" som en ny diagnose under psykiske lidelser.
DATASPILLAVHENGIGHET: Verdens helseorganisasjon (WHO) har innført "Gaming disorder" som en ny diagnose under psykiske lidelser. Vis mer

Personer som er spillavhengige sliter ofte med andre psykiske lidelser også

Spillavhengige er ofte deprimerte, sliter med selvfølelsesproblemer, og noen har har sosial angst. For de fleste voksne som henvises til psykisk helsevern i Norge, har dette utløst rett til helsehjelp.

– Det er alltid vanskelig å vite "hvorfor Per spiller". Spiller Per fordi han er deprimert, eller er han deprimert fordi han spiller? Ofte er svaret "ja". Det er med andre ord kun de som ikke klarer å leve som normalt, altså de som isolerer seg, ikke jobber, ikke tar vare på helsen, men som IKKE har andre psykiske problemer, som vil merke en STOR forskjell. Personlig tror jeg ikke de kommer til å oppsøke helsehjelp uansett.

«Personlig tror jeg ikke de kommer til å oppsøke helsehjelp uansett. »

Godager forklarer at han tror at en del dataspillere vil bli irritert eller krenket over at dataspilleavhengighet defineres som en diagnose, da de spiller mye og kan føle seg stigmatisert.

– Det er viktig å understreke at lidelsen dataspillavhengighet kan brukes dersom du ikke klarer å leve et vanlig liv grunnet spillingen din, at det stadig eskalerer, og at det har hatt en varighet på minst 12 måneder. Det er ganske strenge kriterier, og det vil nok ikke ramme mer enn omtrent én prosent av norske dataspillere.

Hva kjennetegner dataspillavhengighet?

Hvordan vet man at man faktisk har et avhengighetsproblem? Ifølge Mentzoni, kjennetegnes avhengighet av at en aktivitet som tidligere har tilført livet noe positivt, nå har blitt en dominerende aktivitet som tar vekk noe fra livet, og som står i veien for å oppnå mål og ambisjoner.

– Mer konkret vil det kunne vise seg i form av konflikter med andre personer, abstinenssymptomer, manglende evne til å utføre andre viktige ansvarsområdet (slik som jobb, skole eller familieaktiviteter), og tap av kontroll ved at man ikke klarer å la være å spille, selv om man ønsker det.

Spillavhengighet ser ut til å henge sammen med flere indikasjoner på dårlig helse, og mange sover dårligere, men det er ofte vanskelig å konkludere med hva som er konsekvenser, og hva som er årsak til at avhengighet utvikles.

– Et område som ser ut til å gå igjen i litteraturen som konsekvens, er ensomhet. I tillegg er det de mer konkrete konsekvensene i form av konflikter med omgivelsene, og manglende evne til å utføre andre viktige oppgaver, sier Mentzoni.

Les også: Sykdommene du kan unngå ved trening

De fleste vil på et tidspunkt klare å slutte av seg selv

På samme måte som annen avhengighet som er av typen "atferdsavhengighet" (gambling for eksempel) vil mange klare å slutte av seg selv, og mange vil trenge hjelp.

– Første steget er, som vanlig, å være enig i at du har et problem. Det er masse selvhjelpsbøker og artikler som er ganske gode som folk kan følge. Husk, selv om det er en psykisk lidelse, er den på ingen måte dødelig, slik som andre avhengigheter kan ofte være, sier Godager.

Godager har via sitt arbeid som psykolog jobbet med en god del mennesker som har spilt så mye at de kan falle inn under de diagnostiske kriteriene.

– For de fleste har det gått bra, og de har sluttet av seg selv. Det skjer for mange når de vil ha kjæreste, jobb og et vanlig liv, og er nettopp derfor forekomsten er vanligst for gutter i alderen opp til 20 år.

Les også: Alvorlig psykisk syke er mest utsatt for rusavhengighet

Vil sjelden føre til konsekvenser på lang sikt

I motsetning til flere andre avhengigheter, har spillavhengighet få klare negative konsekvenser som man med sikkerhet vet henger igjen etter at den problematiske atferden har opphørt.

– Pengespill har for eksempel gjerne gjeldsproblemer som langtidskonsekvens, mens alkohol- og nikotinavhengighet har alvorlige somatiske helseplager som mulig langtidskonsekvens. Slike forhold er i mindre grad relevant for dataspillavhengighet, sier Mentzoni.

Det finnes få gode studier som kan gi et svar på hvorvidt bestemte behandlingsmetoder gir bedre resultat enn andre.

– Foreløpig ser det ut til at behandling med utgangspunkt i kognitiv atferdsterapi kan anbefales mot datespillavhengighet. De fleste behandlingssteder i Norge som tilbyr behandling innenfor området, har også hatt dette som utgangspunkt, sier Mentzoni.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring