Som kliniker arbeidet jeg skulder ved skulder med enkeltmennesker og familier som hadde det vanskelig.
Les også: Har sønn i psykiatrien: – Sliten av å kjempe
Les også: Behov for døgnplasser
Som leder er mitt mål å skape bedre tjenestetilbud.
Mange ganger har jeg opplevd at rammene har vært trangere og mulighetene færre enn jeg ønsket. Iblant har det til og med kunnet være krevende å stå inne for summen av krav og forventninger til oss som ledere i helsevesenet.
Slik er det ikke nå.
Jeg er øverste leder for en stor omstilling i Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken. Den har som mål at ressursene skal gå til de sykeste som til nå ikke har fått tjenester som er sammenhengende nok og intensive nok.
Vi må være mer fleksible overfor våre brukere. Vi må reise hjem til dem når de har problemer med å gå ut, vi må møte dem oftere når de er utrygge og sjeldnere når det går bra.
Vi må hjelpe dem med det de synes er viktigst, enten det er å komme ut i jobb eller å ha gode relasjoner til sine nærmeste. Vi må ha mer å tilby enn en seng når livet blir for vanskelig.
Ulikt hva man får inntrykk av når man leser Budstikka, har psykisk helsevern i Vestre Viken nok senger.
De fire siste årene har opptil 40 prosent av sengene ved våre distriktspsykiatriske sentre (DPS) faktisk stått tomme.
Å ha et visst antall tomme senger, er viktig for å sikre fleksibilitet. Samtidig ser vi at dette tallet er høyere hos oss enn ved andre tilsvarende enheter i Helse Sør-Øst.
Anbefalingen er at 15–20 prosent av sengene bør være ledige. For meg har det derfor vært åpenbart at når vi trenger å bygge opp nye tjenester, og også styrke sykehuspsykiatrien med faglært personell og spesialister, er det ressursene fra de tomme sengene jeg må bruke.
Omstillingen gjøres på faglig grunnlag, ut fra analyser av kapasitet, i tråd med nasjonale føringer og oppdrag fra Helse Sør-Øst, samt styrevedtak i Vestre Viken. Den er også støttet av brukerutvalget vårt.
I året som gikk, har vi ved å vri ressursene kunnet styrke Lier psykiatriske sykehus midlertidig med akuttsenger. Dette gjorde jeg fordi der var det på et tidspunkt for få tomme senger.
Videre har jeg sagt opp midlertidige kontrakter og begrenset innleie. I stedet har vi økt andelen fast ansatte med høy kompetanse.
Utad ser det bare ut som vi har kuttet i stillinger. For meg representerer dette altså en stor forbedring, både fordi jeg mener folk bør ha fast jobb og fordi jeg mener at spesialisthelsetjenesten må ha ansatte med høy kompetanse.
Det aller viktigste er at vi nå etablerer fleksible oppsøkende tjenester for de sykeste.
Det er tilbud som skal følge opp pasienter før, under og etter innleggelse. Det er tjenester hvor vi skal arbeide skulder ved skulder med pasienten, og skulder ved skulder med kommunene.
Vi opplever at Asker, Røyken, Hurum og Bærum er kommuner med svært dyktige fagfolk, som har mye å lære spesialisthelsetjenesten blant annet om å jobbe tett på brukerne i deres hjem.
På den andre siden opplever vi at vår spesialistkompetanse er ønsket og vil være til nytte inn i kommunens tjenester.
Det er dette «skulder-ved-skulder»-samarbeidet som har ført til at Asker kommune og Asker DPS har inngått samarbeidet om brukerstyrte plasser.
Les flere artikler på Budstikka.no/debatt
Om reduksjon i basisramme er det korrekte at den er redusert med 11,8 millioner kroner fra 2017 til 2018 (og ikke med 26 millioner kroner som det har stått i reportasjer om saken).