Hjem > Forskeren forklarer > Forskeren forklarer: Reising med psykiske utfordringer

Forskeren forklarer: Reising med psykiske utfordringer

I vårt samfunn legges det stadig bedre til rette for personer med ulike funksjonsnedsettelser. Men mest handler om dem som har en fysisk funksjonsnedsettelse. Dagens forståelse av universell utforming handler nesten bare om personer med fysiske vansker, ikke mennesker med psykiske funksjonsnedsettelser. En ny studie fra Transportøkonomisk institutt (TØI) har sett på hvilke utfordringer som finnes for denne gruppen.

-Tiltakene vi har kommet fram til kan gjøre det enklere å gjennomføre reiser med kollektivtransport for personer med nedsatt psykisk funksjonsevne, sier forsker ved Transportøkonomisk institutt, Anja Fleten Nielsen.
PS! Denne saken er over fem år gammel og informasjonen kan være utdatert.

-Hva er prosjektets innhold?

-Vi har undersøkt hvilke barrierer personer med nedsatt psykisk funksjonevne møter i transportsystemet og hva som skal til for å bedre deres reisehverdag.

 

-Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

-Vi har intervjuet 9 personer med ulike psykososiale funksjonsnedsettelser for å finne ut hvilke problemer de møter på når de skal gjennomføre reiser av ulike slag. Vi har stilt dem spørsmål om hvilke typer reiser de gjennomfører, hvor ofte de reiser, hvilke transportmidler de foretrekker og vanligvis bruker, hvor tilgjengelig de opplever kollektivtransporten og hvor viktig reiser er for deres mentale velvære. Vi har kartlagt hvilke utfordringer de møter når de reiser og hva som skal til for at de kan bruke kollektivtransporten i større grad enn i dag.

-Hva fant dere?

-Vi fant seks ulike barrierer som gjør det vanskelig å reise for personer med nedsatt funksjonsevne. Trengsel og folkemengder er et stort hinder for våre informanter. Informantene syntes det er viktig å kunne ha en sitteplass som er avskjermet for å kunne få en mer behagelig opplevelse av reisen, og flere unngår rushtrafikken. Mangel på informasjon går også igjen som en barriere for å kunne gjennomføre reiser. Sanntidssystemer trekkes fram som et tiltak som har bedret situasjonen for en del av informantene, men dette er ikke tilgjengelig i alle deler av landet, og det er heller ikke alltid at det fungerer. Manglende tilgang på offentlig transport i spredtbygde områder er også et problem. I områder hvor det er få avganger eller dårlig samkjøring mellom transportmidlene, er våre informanter avhengig av å bruke alternative reisemidler som bil eller sykkel. Når man har angst er det ikke sikkert man klarer å komme seg med den første bussen. Om det da ikke kommer en ny buss før om noen timer, vil det ha store konsekvenser for den reisende. Ventetid og reiser med flere ledd oppleves som særlig belastende. Det å bli stående og vente gir ofte økt følelse av angst. Dårlig samkjøring mellom busser og buss til tog oppleves som problematisk. Økonomiske barrierer blir også nevnt. Flere av informantene blir forhindret i å gjennomføre det antallet reiser de ønsker å gjøre på grunn av slike barrierer. I tillegg er det en del av dem som har fått avslag på tilrettelegging fra offentlige instanser, eller som har lite informasjon om hvilke hjelpemidler som finnes. Økt bruk av TT-kort, med bedre økonomisk ramme og bedre informasjon av økonomisk tilrettelegging, er viktige tiltak. Manglende forståelse fra personell kan også være en grunn til at det er utfordrende å reise for denne gruppen, og opplæring av personell og tilgjengelig personell er tiltak som trekkes fram som viktige.

 

-Hvorfor er dette viktige funn?

-Funnene er viktige når man skal planlegge utforming av transportsystemer slik at flest mulig personer kan bruke tilbudene som finnes. Tiltakene vi har kommet fram til kan gjøre det enklere å gjennomføre reiser med kollektivtransport for personer med nedsatt psykisk funksjonsevne.

 

-Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

-Det finnes svært lite forskning om reiseadferden til personer med nedsatt psykisk funksjonsevne, og i Norge er dette første studien som ser på hvordan mennesker med psykiske utfordringer opplever det å reise.

 

-Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

-Studien er basert utelukkende på brukerne ettersom vi har gjennomført intervjuer direkte med berørte personer. 

Rapporten kan leses her: https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=46941

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Anja Fleten Nielsen på: Anja.FletenNielsen@toi.no



Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering, hat og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.
Abonnere
Send påminnelse når
0 Kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments