Nyheter

Psykiske plager etter fødsel nær doblet på 15 år

Hver sjette nybakte mamma strever med psykiske plager etter fødsel, viser nye studier.

– For 15 år siden var forekomsten av svangerskapsrelatert depresjon lavere i Norge enn i mange andre land, men slik er det ikke lenger. Flere befolkningsstudier som er gjort fra 2001 og fram til i dag, viser at tallet på kvinner som strever i denne livsfasen nesten er doblet, sier Malin Eberhard-Gran, professor og spesialist i samfunnsmedisin ved Akershus universitetssykehus (Ahus).

Eberhard-Gran har forsket på psykisk helse i forbindelse med svangerskap og helsetjenestetilbud for gravide og nybakte mødre i en årrekke. Hun mener nyere studier viser en faretruende utvikling:

Mens studier tidlig på 2000-tallet viste at rundt ni prosent av nybakte mødre fikk fødselsdepresjon, viser nyere forskning at forekomsten er økende. I en studie gjort blant 1.036 kvinner ved ni ulike helsestasjoner i Norge i fjor, er andelen som strever i denne livsfasen oppe i 17 prosent.

– Det ser altså ut som det har vært en kraftig økning av fødselsrelaterte psykiske plager, sier professor Eberhard-Gran.

– Dramatisk

Fødselsdepresjon er et vidt begrgep som omfatter alt fra moderate plager til alvorlig depresjon og angst. Det dreier seg med andre ord ikke om én tilstand, og må heller ikke forveksles med såkalte barselstårer som er en vanlig følelsesmessig reaksjon i dagene etter en fødsel.

– Når vi snakker om fødselsdepresjon i vår forskning er dette kvinner som skårer over en kritisk grense på flere parametere, og kommer i gruppen der det er økt risiko for å utvikle mer alvorlige depressive problemer, forklarer Eberhard-Gran, som mener depresjonene ofte er sammensatte og kan ha et mangfold av årsaker.

Likevel, den anerkjente forskeren tar nå bladet fra munnen og peker på noen utviklingstrekk hun mener har en del av skylden for økningen i fødselsdepresjoner:

– Økningen vi ser er dramatisk, og jeg kan ikke la være å koble dette til dårligere offentlig barselomsorg, kortere liggetid på sykehus etter fødsel, færre jordmødre og dårligere beredskap med ammehjelp ute i kommunene, sier hun.

Får ikke til

Catharina Elisabeth Arfwedson Wang er professor og psykologspesialist ved Institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet. Hun forsker på psykisk helse under graviditet og fødsel, og har i tett samarbeid med forebyggende helsetjenester i Tromsø kommune startet flere lavterskeltilbud.

Hun mener situasjonen er alvorlig i mange kommuner:

– Jeg var nylig på en helsestasjon i Tromsø der de kunne fortelle at de opplever økt pågang av fortvilte kvinner som ringer helsestasjonen fordi de er blitt skrevet raskt ut av sykehuset – før ernæring er på plass mens hormonene raser. De får ikke til ammingen, vet ikke hva som skjer med egen kropp og hvor de kan få hjelp, sier Wang.

Hun forteller at det også i Tromsø har vært utfordrende å bygge opp jordmortjenesten i kommunen i takt med nedbygging av liggedøgn på sykehus.

– Dette er dramatisk, alvorlig og rammer kvinner og barn. For noen settes hele familien i en krisesituasjon, sier Wang.

Tidligere depresjon, søvnmangel, komplikasjoner med fødsel eller barnet, dårlig sosial støtte og ammeproblemer, er faktorer som ofte utløser depresjon viser forskning.

– Depresjon oppstår når summen av belastninger overstiger mestringsressursene. At vi ikke prioriterer å gi den nyfødte babyen og foreldrene et ivaretakende omsorgsmiljø med kompetente mennesker som kan hjelpe, mener jeg rett og slett er kvinnefiendtlig, sier Wang.

– Kvinnefiendtlig

Hun mener dårlig barselomsorg avdekker en grunnleggende mangel på respekt, forståelse og kunnskap om at det å føde barn er naturlig, men også en stor fysisk belastning.

– Det å føde er en stor jobb, som gjøres av kvinner. God barselomsorg må være helhetlig og starte tidlig i svangerskapet. I dag svikter oppfølgingen i flere ledd, understreker professor Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, som får støtte av professor i samfunnsmedisin, Malin Eberhard-Gran:

– Til tross for flere gode veiledere, retningslinjer og rapporter som beskriver hvordan denne målgruppen skal ivaretas, er det store samhandlingsproblemer – både mellom helsestasjonen og fastlegen og mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Dette har store samfunnsmessige omkostninger, sier hun.

I England har anerkjente forskere og økonomer ved «London School of Economics» og « Centre for Mental Health», beregnet hva det koster det britiske samfunnet når mor har store psykiske problemer under svangerskap og etter fødsel. Rapporten, som har fått stor oppmerksomhet også hos beslutningstakerne, viser en estimert kostnad per årskull nyfødte på 94 milliarder norske kroner. Til sammenligning ville en oppbygging av helsetjenestene til et nivå som hadde gjort det mulig å oppfylle de nasjonale retningslinjene (NICE), ha en beregnet prislapp på 3,3 milliarder norske kroner.

Ifølge professor Malin Eberhard-Gran, som også er tilknyttet Folkehelseinstituttet i Norge, illustrerer dette hvilke alvorlige konsekvenser det kan ha for mor og barn når nødvendig psykisk helsehjelp ikke er tilgjengelig i denne livsfasen:

– Vi vet blant annet at alvorlig og vedvarende depresjon hos mor, er assosiert med en rekke vansker hos barnet både emosjonelt, kognitivt, språklig og sosialt. På sikt sparer vi oss til fant. Det er godt dokumentert at tida etter fødsel er en særlig sårbar periode for kvinners psykiske helse, sier hun.

I dag holdes et stort seminar om betydningen av god barselomsorg ved Akershus universitetssykehus for helsepersonell fra hele regionen. Både fagfolk og forskere presenterer ferske forskningsresultater.

– Dette er en liten investering med veldig stor helsegevinst

– Det har vært utrolig godt å kunne snakke seg gjennom fødselen og få bekreftet at det man gjør er rett.

Det sier Shobanaa Ayngaran (30) – nybakt mamma for en knapp uke siden.

Den lille vakre jenta på armen hennes myser søkende mot mammas blikk, og gjør fornøyde grimaser når hun får kontakt. Trygg tilknytning, heter det på fagspråk.

Shobanaa virker verken stresset eller forkavet over å ha fått både jordmor og journalist på besøk få dager etter at hun er blitt mamma for første gang.

God tid

– Jeg begynte å gå hos jordmor på Alna helsestasjon da jeg var bare 10–12 uker på vei. Det var også jordmødrene der som oppdaget at fødselen var kommet lenger enn vi først trodde, og henviste oss til Ullevål sykehus, sier Shobanaa Ayngaran, som selv er lege men valgte oppfølging hos jordmor gjennom hele svangerskapet.

– For meg var det helt rett. De har hatt god tid til både å snakke og lytte, og har en litt annen tilnærming enn legene. Det har gitt meg trygghet og innspill i hele svangerskapet, forteller førstegangsmoren.

Vel hjemme fra sykehus sendte hun jordmor en sms der de avtalte hjemmebesøk ut fra hva som passet mor og barn best.

– Opplevelsen av at det er et lavterskeltilbud der det er enkelt å få kontakt, har vært utrolig viktig. Det er så mye man lurer på og er usikker på i starten. Desto bedre er det å kunne snakke med noen som har kunnskap og kan gi gode råd om det meste, fremholder Ayngaran.

Økt pågang

Jordmor Ingebjørg Coward forteller at bydel Alna har hatt seks jordmødre i full stilling på helsestasjonen siden september i fjor. En bevisst satsing fra den tidligere bydelsdirektørens side:

– Bydelen har sett viktigheten av å få jordmor tidlig inn i svangerskapsomsorgen, med første konsultasjon allerede i 8–12 uke. Ikke alle kvinner har like mye kunnskap om helse og ikke like store ressurser. Da er det utrolig viktig at vi kan veilede dem om livsstil, kosthold og svangerskapsdiabetes. Vi snakker også om hvordan normalt liv fra den lille kjennes i magen, mors parrelasjon og trygge rammer.

– Poenget er å bruke tid på å bygge tillit. Dette er en liten investering med en veldig stor helsegevinst, fremholder Coward.

Hun forteller at helsestasjonen har opplevd økende pågang av kvinner som søker råd etter at staben ble utvidet. De siste fire månedene av fjoråret fikk sju av ti nybakte mødre hjemmebesøk av jordmor senest tre dager etter hjemkomst fra sykehus.

– Vi prioriterer dem vi mener har størst behov, sier hun.

Shobanaa Ayngaran er også veldig fornøyd med oppfølgingen hun fikk på sykehusets pasienthotell:

– Vi fikk gode tips hver gang vi ba om hjelp og var også på et timekurs dag to. Det var veldig nyttig.

Mer fra Dagsavisen