– Jeg ville ikke innrømme at jeg hadde det vanskelig. Det var lettere å unngå spørsmålene, så da satt jeg bare lydløst på rommet mitt og håpet på at ingen kom inn.
Ny forskning viser at ungdom som sliter, i mindre grad ber om hjelp når de har det vanskelig, enn ungdom som ikke har problemer. Hverken foreldre, venner eller andre voksne får vite.
Pyntet på sannheten
– På skolen var det mye press om å være populær, var man ikke det ble man sett ned på, sier Tor Einar.
Selv var han ikke blant de populære på skolen. Han hadde få venner og strevde med karakterene. I løpet av ungdomsskolen holdt han seg mer og mer inne på rommet etter skolen. PC-en ble hans beste venn.
– Det å bli sett ned på er veldig tungt. Jeg ble veldig nedstemt.
Foreldrene var bekymret for all tiden han brukte på rommet foran skjermen, men Tor Einar klarte ikke å fortelle hva som egentlig var problemet.
– Jeg turte ikke si til foreldrene mine at jeg var en taper på skolen. Da sa jeg heller at det gikk fint, at jeg hadde venner, pyntet på sannheten.
– Alarmerende
Seks prosent av norske tenåringsgutter og nesten 20 prosent av jentene på samme alder har symptomer på depresjon, ifølge Ungdata-undersøkelsen. Forsker og helsesøster Øyfrid Larsen Moen ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik, har nettopp publisert en studie om den delen av norske ungdommer som sier de sliter mest. De 5,6 prosent som sier de har dårlig psykisk helse.
Ifølge rapporten ber disse ungdommene i mindre grad om hjelp fra foreldre venner og voksne når de har det vanskelig, enn ungdommene som ikke sliter.
– Med det presset om å være vellykket vi har i dag er det kanskje ikke noe rom for å snakke om problemene våre, forklarer Larsen Moen.
Hun mener det er alarmerende at ungdommene som kanskje trenger mest hjelp i mindre grad ber om hjelp. Hun frykter at unge blir gående med ubehandlede problemer, som over tid utvikler seg til å bli større og mer alvorlige.
– Jeg frykter at ungdommer med lettere plager kan utvikle en mer manifestert psykisk lidelse, og at de dropper ut av skole og jobb og mister voksenlivet sitt.
Hun mener flere helsesøstre og mer psykisk hele i skolen er løsningen.
Viktig å snakke
Tor Einar klikker seg fram på PC-skjermen og inn i dokumenter fulle av dikt. Når vonde følelser fra tenårene dukker opp, skriver han de ned.
Han har med årene klart å være mer åpen, og bruker mindre tid i mørket foran PC-en.
– Det er viktig å snakke om psykisk helse. Det finnes folk som blir sittende foran PC-en hele livet. De kommer seg ikke ut døra på grunn av ting som skjedde da de gikk på skolen. Noen tar til og med livet sitt.
Selv drømmer han om å bruke tekstene han skriver til å lage musikk som kan hjelpe andre unge som har det vanskelig.
– Jeg vil finne de som var som meg, og hjelpe dem å snu livet.