Behandling av depresjon - hva virker?

Informasjon, ulike former for samtaleterapi, fysisk aktivitet og medisiner kan hjelpe ved depresjon.

DEPRESJON: Ved lett depresjon er samtaleterapi viktigste behandling. Ved alvorlig depresjon er det samtaleterapi sammen med medisiner mot depresjon som hjelper. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock. Redigering og norsk tekst v. Lommelegen.no
DEPRESJON: Ved lett depresjon er samtaleterapi viktigste behandling. Ved alvorlig depresjon er det samtaleterapi sammen med medisiner mot depresjon som hjelper. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock. Redigering og norsk tekst v. Lommelegen.no Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Nedstemt, lite energi, lite glede over ting du pleide å like, trøtt og spiser mindre kanskje? Det skilles mellom å føle seg litt nedfor eller “deppa” og å ha en depresjon. For å få diagnosen depresjon, må en lege gjør en grundig vurdering først.

Tester kan fortelle deg om du har en depresjon og alvorlighetsgraden.

Av behandlingsmuligheter finnes blant annet samtaleterapi og medikamenter. Målsetningen for behandling er full remisjon, det vil si at man blir helt frisk. Man kan imidlertid få en ny depresjon, hvor målet også vil være å bli helt frisk.

Det er flere nivåer av behandlingsintensitet. Her vil beskrives de tiltakene man gjerne starter med og som er tilstrekkelige hos mange.

Kunnskap om depresjon

Det er viktig at både den som har en depresjon og de nærmeste har kunnskap om hvordan en depresjon forløper og om behandlingen. Informasjon gis best både muntlig og skriftlig.

LES OGSÅ: Symptomene på depresjon

Samtaleterapi

Forskning viser at samtaleterapi, som også kalles psykoterapi, har effekt ved depresjon, både alene og sammen med antidepressive medisiner.

Ved mild depresjon, kan det være lurt å forsøke samtaleterapi alene, da all medikamentell behandling kan gi bivirkninger og det kan være tilstrekkelig med samtaleterapi alene.

Ved alvorlig depresjon er det vist best effekt dersom samtaleterapi gis sammen med medikamentell behandling.

Noen fastleger innehar kompetanse til at man kan få samtaleterapi hos fastlege. Legen kan også henvise til spesialist og gi råd om hvilken type samtaleterapi som er best egnet.

SLIK FOREGÅR SAMTALETERAPI OG SLIK KAN DET HJELPE DEG: Video av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) v. Marianne Opaas, spesialist i klinisk psykologi og forskningsleder. Vis mer

Det finnes flere forskjellige typer samtaleterapi:

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er en type, og går ut på å identifisere hvilke uhensiktsmessige antakelser man gjør om seg selv og omgivelsene og å forstå hvordan dette preger tolkningen av det som skjer med personen og igjen hvilke følelser og handlinger dette utløser.

En person med depresjon kan ha mange ubehagelige tanker om seg selv og andre, og disse negative tankene fremstår som sannhet for personen. Ved kognitiv atferdsterapi, vil man blant annet lære å sette spørsmålstegn ved disse sannhetene.

Interpersonlig terapi

Interpersonlig terapi er en annen type samtaleterapi, hvor man kan lære nye og bedre måter å forholde seg til andre mennesker på.

LES OGSÅ: Depresjon kan gjøre pårørende syke

Fysisk aktivitet

Forskning viser at fysisk aktivitet har effekt ved lett og moderat depresjon, samt at det kan redusere risiko for tilbakefall. Den fysiske treningen kan med fordel skje samtidig som behandling med medisiner og samtale. Fysisk aktivitet kan dessuten gi andre positive gevinster og ha en forebyggende effekt.

FASTLEGEN: Noen fastleger kan tilby samtaleterapi. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
FASTLEGEN: Noen fastleger kan tilby samtaleterapi. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Medikamentell behandling

En vanlig type antidepressiv medisin er såkalte SSRI medikamenter (selektive serotoninreopptakshemmere). Eksempel på SSRI er blant annet escitalopram og citalopram. En eldre type antidepressiv medisin er såkalte TCA medikamenter (trisykliske antidepressiver). Dette er en eldre type medikament, som legen kan foreslå ved enkelte typer depresjoner som førstevalg og dersom SSRI ikke fungerer. Medisiner mot depresjon virker ved å påvirke nevrotransmittere i hjernene. Nevrotransmittere er kjemiske substanser som virker som signalstoffer i hjernen ved at de frigis fra en nervecelle og påvirker en annen nervecelle. Serotonin og noradrenalin er eksempler på nevrotransmittere.

SSRI øker mengden serotonin og TCA øker mengden av både serotonin og noradrenalin. Økt mengde av disse, vil kunne påvirke hvordan man føler seg. Det er nyttig å vite at det kan ta en stund før antidepressive medikamenter begynner å virke og at det er viktig å fortsette å ta medikamentet selv om man begynner å føle seg bedre.

Personer som tar antidepressiva i minst seks måneder har mye lavere sannsynlighet for å få en ny depresjon. Det er også viktig at man ikke plutselig stopper å ta medisinene, da det kan gi reaksjoner. Det må trappes ned over tid.

Noen kan få selvmordstanker i begynnelsen av en behandling for depresjon, det er viktig at man kontakter lege dersom man får slike tanker. Det er viktig å diskutere og informere behandlende lege om produkter kjøpt i helsekostbutikker, da noen av disse kan være farlige å ta sammen med antidepressive medikamenter som legen foreskriver.

Kilder:

Skrevet av lege. 17.03.18
Kilder: Legemiddelhandboka.no, Helsedirektoratet.no, Helsenorge.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring