Espen sørger ved Vibekes grav.

Espen sørger ennå over lillesøsteren Vibeke. Han skulle ønske hun hadde blitt hørt da hun ikke visste om hun kom til å klare permisjonen fra institusjonen hun var innlagt på.

Foto: Annemarte Moland / NRK

– Selvfølgelig skulle jeg satt alt på vent om jeg visste hvor alvorlig det var

Mange pasienter dør i selvmord like etter utskriving fra psykiatrisk sykehus. Espen mistet søsteren da hun var på utvidet permisjon.

Det har lenge vært kjent at pasienter som har vært lagt inn på et psykiatrisk sykehus er spesielt sårbare i tiden rundt utskriving.

Først nå har forskere laget en nasjonal oversikt over hvor mange pasienter som faktisk dør i selvmord mens de har eller har hatt kontakt med psykisk helsevern.

Espen Sæbøe Karlsøen var i førstegangstjeneste den dagen for seks år siden. Milevis unna lillesøsteren sin visste han at hun var syk. Han ante ikke hvor alvorlig det var.

Vibeke hadde i tenårene utviklet anoreksi og drev med selvskading, men ingen i familien visste at hun tenkte på å ta sitt eget liv. Nå fikk hun hjelp og skulle være trygg på en institusjon med spesialister.

Fra sykehus til eget liv

Etter mange år uten kunnskap om selvmord som skjer blant pasienter i psykisk helsevern, har forskerne ved Nasjonalt senter for selvmords-forebygging og forskning (NSSF) nå fått laget en oversikt for årene mellom 2008 og 2015.

Forskningen som NRK har fått tilgang til, viser at det i snitt dør en pasient i selvmord minst annenhver dag, mens pasienten hadde kontakt med den statlige spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern.

Oversikten viser at mange av pasientene er spesielt sårbare når de skal ut av det psykiatriske sykehuset.

Fra å ha tilgang til hjelp fra profesjonelle døgnet rundt, skal pasientene tilbake til hverdagen og ta ansvar for sitt eget liv utenfor institusjonen.

Livsglad

Espens lillesøster Vibeke hadde vært inn og ut av flere institusjoner de siste årene. Espen husker likevel sin søster som en jente med livsgnist.

– Hun var glad i å leve. Tenkte nok mer på de rundt seg enn seg selv – kanskje for ofte. Hun var veldig opptatt av alle skal ha det bra. Ønsket en bedre verden. Var aktiv. Spilte håndball og fotball, forteller Espen.

Søsteren var en sterk, tilsynelatende sunn og frisk jente. Men hun bar på tunge hemmeligheter. Hvor tunge fant familien ut først etter dødsfallet, da de leste notatene hun hadde skrevet over flere år, blant annet om overgrep.

Nesten halvparten innlagt

Ny forskning viser at hele 1910 pasienter døde i selvmord mens de fikk hjelp fra psykisk helsevern totalt. 1515 av disse hadde kontakt med psykisk helsevern for voksne før dødsfallet.

Av disse voksne pasientene hadde nesten halvparten hatt siste kontakt med et psykiatrisk sykehus da de tok livet sitt, mens resten av pasientene som døde i selvmord hadde fått poliklinisk behandling uten innleggelse.

Noen av pasientene som var innlagt døde likevel utenfor sykehusets vegger, mens de var på permisjon. Ingen har oversikt over hvor mange det gjelder.

– Det er de pasientene som har det dårligst, og som er mest suicidale, som legges inn. Det sier noe om den underliggende, sterke risikoen i den gruppen. Det er også en veldig opphopning av selvmord de tre første månedene etter utskrivelse, sier forsker og psykologspesialist Fredrik Walby. Han leder forskergruppen ved NSSF som nå har sett grundig på selvmordene i psykisk helsevern.

Gruppen fant ut at blant de voksne pasientene som hadde vært innlagt på psykiatrisk sykehus, tok 419 pasienter livet sitt etter at de var skrevet ut, uten at de hadde poliklinisk oppfølging.

De fleste dødsfallene blant de voksne pasientene som hadde fått døgnbehandling, skjedde innen det var gått en måned fra pasienten ble skrevet ut. Bare den første uken etter utskriving fra sykehus døde 159 av de 419 pasientene i selvmord.

Tid fra utskrivning fra psykisk sykehus, til pasienten døde i selvmord.

Tid fra utskrivning fra psykiatrisk sykehus, til pasienten døde i selvmord. Pasientene avsluttet kontakten med psykisk helsevern for voksne ved utskriving.

Foto: Tom Bob Peru Aronsen / NRK Grafikk

Var ikke klar

Vibeke var innlagt på en institusjon for spiseforstyrrelsen, men hadde også kontakt med psykolog fra DPS. Ved tidligere permisjoner slet hun og skadet seg selv, men kom tilbake til institusjonen til avtalt tid.

Våren for seks år siden skulle permisjonstiden utvides.

– Hun hadde sagt fra til institusjonen at hun ikke trodde hun ville klare det, men ble sendt ut på permisjon likevel, fordi de mente hun var klar for det, forteller Espen.

Spesialistene som behandlet henne denne våren vurderte at var det lav risiko for at hun kunne komme til å dø i selvmord, til tross for tidligere selvmordstanker.

Ut i eget liv

Det er kjent at pasienter som skal ut fra psykiatrisk sykehus kan støte på mange utfordringer i møte med hverdagen og livet sitt utenfor sykehuset.

Forsker Walby kommenterer ikke Vibekes historie, men pasienter generelt.

Psykolog og forsker Fredrik Walby

Psykolog Fredrik Walby leder forskningsgruppen ved NSSF og peker på hvor viktig det er å sikre systematisk oppfølging i sårbare perioder.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

– For en del kan utskrivelse bety mindre støtte, mindre oppfølging, og mindre behandling. Det kan også være en retur til der problemene startet, i et vanskelig liv for eksempel. Det er dessuten et signal om at den gruppen pasienter som blir lagt inn på sykehus ofte har vært eller er i en type krisesituasjon og tar med seg den høyrisikoen ut i perioden etterpå, sier Walby.

Ulrik Malt er leder for Norsk psykiatrisk forening og professor emeritus i psykiatri. Også han har sett hvor sårbare pasientene er når de skal ut av sykehuset.

– På sykehuset er det struktur, selv om pasienten opplever kaos inni seg med en eksistensiell angst og et uutholdelig liv. Men skrives pasienten ut for tidlig, kan det føre til at kaoset forsterkes, forteller Malt.

– Pårørende kan se det, men ikke nødvendigvis forstå det. Dessuten er det utrolig mange stimuli ute i verden, som kan påvirke kaoset. Da kan verden være så skremmende at pasienten ikke ser noen annen løsning, sier Malt.

Mistet pasient

Tove Gundersen er generalsekretær i Rådet for psykisk helse. Hun har selv arbeidet i psykisk helsevern i over 30 år.

Den gang hun var psykiatrisk sykepleier på Gaustad opplevde hun selv at en av pasientene hun var kontaktsykepleier for tok sitt liv få dager etter utskrivning.

– Det gikk veldig inn på meg, slik det alltid gjør for helsepersonell som opplever dette, forteller Gundersen.

Nå leder hun paraplyorganisasjonen for psykisk helse i Norge. Gundersen snakker ofte om hvor viktig det er å ta vare på de menneskelige relasjonene og samarbeidet rundt pasienten. Dette gjelder særlig rundt utskrivelsen og den første uken.

Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse

Generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse understreker hvor viktig det er med relasjoner og gode overganger for pasienter i psykiatrien.

Foto: Patrick da Silva Saether

Det skal ifølge retningslinjene skrives plan for pasienten ved utskrivning, og innholdet i planen skal følges opp. Gundersen mener planene får for stor plass, mens pasientene ikke opplever å bli sett og forstått. Selv om mange får til et godt samarbeid på tvers av behandlingsnivåene, er det også mange som ikke får det til, mener hun.

– Det er for lite vilje og handlingskraft for å få til gode overganger. Jeg tror fortsatt at mange pasienter ikke blir spurt "Hva er viktig for deg?". Rutinene kan bli for generelle og for lite spesielle.

– En av årsakene til at folk gir opp, kan være at de opplever at utskrivningsplanen ikke er individuelt tilpasset meg, sier Gundersen.

Visste ikke

Vibeke skulle følges opp i den utvidede permisjonen. Fem dager ut i permisjonen skulle hun ha en samtale med en psykolog ved DPS, men møtte ikke til timen. Vibeke hadde tatt sitt eget liv, og ble funnet hjemme av faren.

Broren Espen er fortvilet når han forteller om søsteren, og skulle ønske han visste mer før hun forlot institusjonen på permisjon.

– Jeg visste at hun var syk, men vi fikk bare informasjon om maten, og vekta. Vi fikk jo ikke noe informasjon fra institusjonen om det hun egentlig snakket med dem om, forteller Espen.

For tidlig ut

Leder i Norsk psykiatrisk forening, Ulrik Malt.

Professor emeritus Ulrik Malt er leder i Norsk psykiatrisk forening mener vi må se på systemet, så det tilpasses pasienten og ikke omvendt.

Foto: Beate Riiser / NRK

Psykiater Ulrik Malt snakker på generelt grunnlag, men mener flere pasienter burde få være innlagt lengre.

Noen skrives helt klart ut for tidlig. Vi må ha dialog med pasienten. Dersom pasienten føler at det er for tidlig å bli skrevet ut, må det tas med i en vurdering.

Malt understreker at behandlere i det psykiske helsevern gjør sitt ytterste for å hjelpe pasienter og gir dem god helsehjelp. Likevel mener han mye ikke fungerer i oppfølging av pasienten ved utskriving.

– Det holder ikke å sende et brev til fastlegen med epikrisen. Fastlegen må snakke med behandleren i psykisk helsevern, med spesialisten. Ofte er epikrisen skrevet av personell uten spesialistkompetanse, i mangel på leger. Det er helt borti granskauen!

Gav blaffen

Bank og forsikring bruker apper, bank-id og krypterte dataløsninger, noe Malt mener norsk psykiatri bør lære av, særlig ved utskriving.

– I København tester de nå sms til løpende kontakt med pasienter som skrives ut. Det er viktig med lavterskel, kontinuerlig oppfølging ved utskriving. Som del av en systematisk oppfølgingsplan. I Norge er det ikke engang lov til å kommunisere med pasienten på e-post, forteller Malt.

Som psykiater gav Malt selv blaffen og gjorde det likevel hvis pasienten ønsket det og gav sitt samtykke. Malt gav dessuten alltid pasientene sine mobilnummeret sitt, for at pasientene skulle kunne nå ham.

– Det ble aldri misbrukt. Om det var behov for en ny innleggelse, kunne vi hoppe over et par ledd, forteller Malt.

Brøt loven

Espen skulle ønske Vibeke kunne hatt et lavterskeltilbud. For eksempel en sms-tjeneste, noen å ringe til, noen som var tettere på, som kjente til historien hennes.

– Pasientene må bli hørt. Det er viktig at institusjonene hører på pasienten selv, og spør dem om hva de føler at de trenger. Og så stille med flere oppfølgingsmuligheter, mener Espen.

Vibekes gravstein

Vibeke hadde vært på permisjon fra institusjonen i fem dager da hun tok livet sitt, 20 år gammel.

Foto: ANNEMARTE MOLAND / NRK

NRK har lest konklusjonene i tilsynssakene fra både fylkesmannen og Helsetilsynet etter at Vibeke døde. Der står det at både institusjonen og det distriktspsykiatriske senteret som behandlet og fulgte henne opp, brøt loven om forsvarlig behandling.

Institusjonen får sterk kritikk for å ikke ha vurdert selvmordsrisikoen godt nok. Fylkesmannen avsluttet saken etter at institusjonen endret rutinene og satte i verk en rekke tiltak for å hindre at slike tragedier skal skje igjen.

Hjemmebesøk etterpå

Også generalsekretær Tove Gundersen peker på de viktige overgangene for pasienten, særlig ved utskrivning. En av risikofaktorene er ensomhet, og da kan en mer aktivt oppsøkende helsetjeneste være en del av løsningen.

– Det må være et fleksibelt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Helsetjenesten må ta uteskoa på, og gjerne dra på hjemmebesøk sammen med neste ledd, i den overgangen. Det kan vare til det er etablert et nettverk som kan være krykkene pasienten kan bruke når livet butter neste gang, sier Gundersen.

Som leder av paraplyorganisasjonen for psykisk helse er hun svært frustrert over at tallene på pasienter som dør i selvmord ikke går ned, tross handlingsplaner og retningslinjer.

Gundersen har stor forståelse for den doble sorgen det er å være pårørende til en som tar livet sitt under behandling, når man tror pasienten endelig er trygg.

Likevel peker hun på at også samfunnet har en rolle rundt pasienten.

– Hadde vi vært et mer inkluderende samfunn, der vi tålte at folk feilet og ikke lykkes i alt, hadde det vært lettere å gå gjennom livet. Ingen skal ha det så vanskelig at døden blir eneste utvei, sier Gundersen.

Trenger oppfølging

Den oversikten Walby og hans kolleger nå har skaffet, gjelder kun den statlige ordningen med spesialisthelsetjenester. Det inkluderer psykisk helsevern for voksne og barn, og det som kalles tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Walby og hans kolleger har i første omgang kun sett på historiske data fra dødsårsaksregisteret og pasientregisteret i årene fra 2008 til 2015.

Forskningen sier ikke noe om hva slags oppfølging pasientene som skrives ut får i hjemkommunen sin. Walby håper at de etter hvert skal få forske også på overføringen tilbake til førstelinjetjenesten.

I dag mener Walby at pasientene først og fremst bør følges opp av spesialisthelsetjenestene, framfor å skrives ut til fastleger og kommunal oppfølging.

– Vi må sikre systematisk oppfølging i sårbare perioder, særlig etter utskrivelse. Med oppfølgingstiltak for pasienten og de pårørende i hele denne perioden, sier Walby.

Stort helsevesen

Walby og hans kolleger ved NSSF har nå funnet overraskende høye selvmordstall blant pasienter i psykiatrien.

Likevel understreker Walby at de mange selvmordene blant pasientene i psykiatrien også kan henge sammen med at vi har et godt utbygget helsevesen det er lett å komme i kontakt med.

Dermed kan også flere mennesker få behandling. Spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern behandler tross alt nærmere 200.000 pasienter i året.

Tanker i ettertid

I årene etter søsterens selvmord har Espen mange ganger stilt seg selv spørsmålet om hva han kunne gjort annerledes. Hadde han visst den gangen det han vet nå, hadde han aldri reist fra lillesøsteren sin.

Espen mistet søsteren Vibeke i selvmord

Espen Sæbøe Karlsøen visste at lillesøsteren var syk, men ikke hvor alvorlig det var. Han minnes søsteren som en sterk jente med livsgnist.

Foto: Annemarte Moland / NRK

– I ettertid er det lett å se at jeg kunne vært mer aktiv med å snakke med henne og høre hvordan det egentlig gikk. Når man står oppi det, tror man jo at det går bra. Selvfølgelig skulle jeg satt alt på vent om jeg visste hvor alvorlig det var. Men jeg tror ikke jeg kunne gjort så mye mer da, for jeg visste ikke mer da, forteller Espen, som i dag er aktiv i Unge LEVE, en organisasjon for unge etterlatte etter selvmord

- Vanvittige selvmordstall

14 år gamle Erika ville ikke leve lenger

Bekymret for en venn? Dette kan du gjøre for å hjelpe

Opplever du livet som vanskelig? Her er tegnene på at du bør få hjelp

Ligger selvmordsvaret i trafikken?