I løpet av åtte år tok nesten 2000 personer sitt eget liv mens de var i kontakt med psykisk helsevern og rusomsorg.

Tallet er mye høyere enn helsemyndighetene har vært klar over. Det er derfor på høy tid at de undersøker om flere liv kan reddes.

NRK har de siste dagene fortalt at det for første gang er utarbeidet en oversikt over hvor mange som tar livet sitt mens de er i behandling. Forsker Fredrik A. Walby har stått i spissen for undersøkelsen ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. Han sier tallene er vanvittig høye. Landsforeningen for etterlatte ved selvmord mener det er sterkt kritikkverdig at helsemyndighetene ikke har hatt oversikt over tallene tidligere.

Hvert år tok i gjennomsnitt 240 personer sitt eget liv mens de hadde kontakt med psykiatrien i den perioden som er undersøkt, 2008 til 2015. Det er uakseptabelt mye, og problemet må nå settes høyt på dagsordenen. Mennesker som har det så vondt at de ikke ser noen annen utvei enn å avslutte livet, må hjelpes på alle mulige måter, også av hensyn til de mange etterlatte som blir tynget av sorg. Alle som mister en av sine nærmeste, vil sitte igjen med spørsmålet om det kunne blitt gjort mer for å hjelpe.

Selvmord er et svært vanskelig problem. Enkelte mennesker kan få selvmordstanker helt akutt, og det er ikke alltid mulig for psykiatrien å hindre at noen tar livet sitt. Likevel må helsemyndighetene vurdere om det kan gjøres mer.

Generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse gir via NRK flere råd som det er verdt å lytte til. Hun mener mange pasienter i psykiatrien blir skrevet ut for fort og at oppfølgingen etter utskriving er for dårlig.

LES OGSÅ: Antall selvmord i befolkningen er redusert de siste 30 årene

Hun fremmer denne kritikken samtidig med at NTNU-professor og overlege ved St Olavs hospital, Sven Erik Gisvold, kommer med knallhard kritikk av norsk sykehuspolitikk. Han påpeker i VG at Norge har fått 50 prosent færre sykesenger de siste 30 årene og mener det setter liv i fare.

Ny, medisinsk teknologi og mer effektive behandlingsformer kan veie opp for færre sykehussenger. En del lidelser, ikke minst innenfor psykiatrien, tar det likevel tid å behandle. De høye selvmordstallene må føre til at vi får en åpen diskusjon: Får psykiatrien tilstrekkelige ressurser? Er behandlingen god nok?