Det ser ikke så grønt ut i sentrum av København. (Foto: Hamish Gray / Shutterstock / NTB scanpix)

Schizofreni er mer utbredt blant folk som har vokst opp uten grønne omgivelser

– Det er viktig og spennende å få denne typen kunnskap, for vi forstår fortsatt ikke årsakene til schizofreni, sier en av Danmarks ledende forskere på området.

Kort om schizofreni

Schizofreni er en psykisk sykdom.

Pasienten mister evnen til å skille mellom hva som er virkelig og hva som er fantasi. De kan for eksempel føle at andre kontrollerer eller stjeler tankene deres. De kan høre stemmer og se ting eller mennesker som ikke er der.

Man kan også være plaget av det forskerne og legene kaller negative symptomer. Det gir en ekstrem grad av initiativløshet. Man har problemer med å inngå i sosiale sammenhenger og med å snakke i setninger andre kan forstå.

Kilde: Psykiatrifondet, ungmedskizofreni.dk

Risiko for schizofreni

 

  • Risikoen for å utvikle schizofreni er om lag 1 prosent.
  • Hvis mor eller far har sykdommen, er risikoen 15 prosent.
  • Har begge foreldrene sykdommen, er risikoen 50 prosent.
  • Misbruk øker også risikoen.
  • Det samme gjør traumatiske opplevelser, særlig i barndommen.
  • Schizofreni har en sosial slagside og rammer oftere mennesker fra dårlige sosiale kår.  

Kilde: Merete Nordentoft og Psykiatrifondet

Blant folk vokst opp i byer uten grønne omgivelser er det 50 prosent flere som har utviklet schizofreni.

Det konkluderer forskere etter en ny stor studie. Det er første gang denne sammenhengen er funnet.

Selv om en 50 prosent økning høres mye ut, rammer schizofreni under én prosent av befolkningen.

Grønt kan være en gressplen, en skog, en kornåker – alle typer vegetasjon ser ut til å ha betydning.

– Vi forstår fortsatt ikke årsakene til schizofreni, så jeg synes dette er spennende, sier professor Merete Nordentoft fra Institut for Klinisk Medicin ved Københavns Universitet.

Hun forsker selv på årsakene til og behandling av schizofreni og har vært med på å utvikle et internasjonalt anerkjent tilbud til unge med sykdommen.

Nordentoft har ikke vært med på å gjennomføre den nye studien, men har lest studien og er imponert.

– Jeg synes det er et flott stykke arbeid, sier hun.

Satellittfoto og psykiatriregistre

I studien har forskere fra Institut for Bioscience og Center for Registerforskning ved Aarhus Universitet i Danmark brukt en spesiell form for satellittbilder, slik at de kunne måle de grønne arealene på en veldig presis måte.

Fordi planter fanger opp lyset når de driver fotosyntese, reflekteres litt mindre av lyset tilbake, og den endringen fanges opp av satellittbildene.

Dermed har forskerne fått et detaljert bilde av vegetasjonen i Danmark fra 1985 til 2013.

Ved hjelp av pasientregistre har forskerne sett på hvor de som har fått diagnosen schizofreni har vokst opp.

– Vi kan se at de som har minst adgang til grønne arealer innen et område på 210 x 210 meter fra der de bor – altså ganske tett på – har størst risiko for schizofreni, sier Kristine Engemann, postdoktor ved Institut for Bioscience.

Hun er hovedforskeren bak en artikkel om studien i det vitenskapelige tidsskriftet Schizophrenia Research.

Viktig brikke i puslespillet

Danmarkskartet viser fordelingen av vegetasjon. Jo lavere NDVI-tall (Normalized Vegetation Difference Index), jo mindre tett vegetasjon er det i et område. Særlig i de største byene kan det være langt mellom den tette vegetasjonen. (Foto: fra artikkelen i Schizophrenia Research)

– Fordi vi mangler så mange brikker i puslespillet for å forstå årsakene til schizofreni, er denne kunnskapen veldig nyttig, sier Merete Nordentoft.

– Når man utvikler schizofreni, skyldes det en kombinasjon av mange faktorer. Omgivelsene ser ut til å være en av de faktorene. 

En del tidligere forskning har vist at det er en sammenheng mellom det å bo i byen og å utvikle schizofreni.

Hvorfor det er slik, vet ikke forskerne, men kanskje kan det henge sammen med mangelen på grønne omgivelser.

Vanskelig å vise årsakssammenhenger

I studien har forskerne tatt høyde for andre faktorer som øker risikoen for schizofreni – for eksempel lav sosioøkonomisk status.

Men sammenhengen er der fortsatt. Derfor er det usannsynlig at den er tilfeldig.

Men hvorfor sammenhengen er der, er vanskelig å vite:

– Mindre studier har vist at det å ha mer grønt i lokalområdet gir mer sosialt samhold, man kommer seg mer ut og beveger seg. Det kan ha en effekt på psykisk helse. Kanskje er det en indirekte effekt av de grønne områdene, sier Kristine Engemann.

Grønne omgivelser reduserer tankemylderet

Andre studier har vist at barns kognitive utvikling forbedres når de kommer seg ut i grønne omgivelser, og at folk har mindre tendens til tankemylder, og at tankene kjører mindre i ring, når de kommer ut i naturen. Den studien kan du lese om her i tidsskriftet PNAS.

Nettopp tanker som går i ring (ruminasjon), er et av symptomene på schizofreni.

Ifølge de to forskerne er det viktig å undersøke den betydningen naturen har for helsen.

Ikke minst når en større og større andel av jordens befolkning bor i byer.

– Jo mer kunnskap vi har om det, jo bedre kan vi bruke den kunnskapen til å planlegge hvordan byene våre ser ut, sier Kristine Engemann.

Referanse:

K. Engemann mfl: «Childhood exposure to green space – A novel risk-decreasing mechanism for schizophrenia?» Schizophrenia Research 2018, DOI: https://doi.org/10.1016/j.schres. 2018.03.026 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS