Korttidsterapi hjelper to av tre studenter som sliter psykisk

Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) Helse har presentert en kartlegging av effekten av det psykiske helsetilbudet til studentene, under tittelen Virker korttidsterapi for «Generasjon prestasjon»?

Det er første gang det har blitt gjennomført en systematisk kartlegging av behandlingstilbudet til SiO Helse og effekten av denne.

Rapporten sier at 35 prosent av studentene som går til behandling hos SiO Helse blir friske etter behandlingen, og 29 prosent viser klinisk signifikant forbedring.

På den andre siden har 31 prosent av studentene som mottar behandling ingen endringer, mens fire prosent blir signifikant verre.

«Resultatene bekrefter antagelsen om at behandlerne ved PBH (Psykisk helse Blindern) hjelper studentene som tar kontakt» står det i rapporten.

Det er likevel usikkert om SiO Helse når ut til de studentene som trenger behandlingen mest.

— Vi har en ressurssterk målgruppe, men vi vet ikke helt om vi ser og når ut til de som virkelig trenger hjelp, sier psykolog og seksjonsleder ved SiO Helse, Yasmin Iqbal.

Les også: Studenter fikk bedre psykisk helse av kurs

Flertallet sliter med angst og depresjon

Under fremleggelsen av rapporten presenterte Iqbal data om hvilke studenter som pleier å oppsøke det psykiske helsetilbudet til SiO.

— Vi ser at nesten 40 prosent av de som kommer til oss er studenter som plages med ulike lettere angstlidelser, mens rundt 16 prosent sliter med depresjon, sier Iqbal.

Videre sliter omtrent 12 prosent med ulykkelighet som ikke nødvendigvis er depresjon, og 7 prosent sliter ned nervøsitet.

Bortimot 13 prosent hadde andre symptomer eller tegn med tilknytning til emosjonell tilstand. Noen få oppsøkte også hjelp for spise- eller søvnforstyrrelser, eller rus.

— Videre ser vi at det er en høyere representasjon av internasjonale studenter blant de som blir pasienter hos oss, sier Iqbal.

Hun sier de ser at for noen internasjonale studenter er det krevende å skifte kultur.

— Så ser vi også en høyere representasjon blant de som bor i studentbolig. Vi vet ikke helt hvorfor det er sånn, men det kan handle om sosialt nettverk.

Les også: Jentene sliter mer enn gutta i studietiden

Signifikant forbedring etter behandling

Selve kartleggingen ble gjennomført fra høsten 2015 til våren 2016 på til sammen 99 studenter, hvorav 71 var kvinner og 28 menn.

Snittalderen lå på 24,3 år.

Kartleggingen ble gjennomført ved hjelp av kartleggingsverktøyet OQ-45.

Det er et selvrapporteringsskjema med 45 utsagn som kan besvares med en skala fra 0-4. Den samlede totalscoren er 0-180, og skalaen måler den subjektive opplevelsen av symptomer på depresjon, angst og stress.

En score på 63 poeng eller mer regnes som klinisk signifikante vansker.

— Vi ser at gjennomsnittlig belastningsnivå ved oppstart er 78,6 poeng, så denne studentpopulasjonen ligger godt inn i det kliniske, sier psykolog ved SiO Helse, Martin Seem Sundal.

Etter endt behandling lå gjennomsnittet på 58,7 poeng, som er under den kliniske grensa.

— Det er gode tall, og det er bra å se at det er mulig å gå fra psyk til frisk, men det sier ikke så mye om hvordan det går med hver enkelt, fortsetter Sundal.

Sender flere henvisninger

For nesten en av tre studenter som får hjelp er det ingen signifikant endring, og fire prosent opplever en forverring i løpet av behandlingen.

— Det betyr ikke nødvendigvis at man blir dårligere på grunn av behandlingen, og tallene her er jevnt over positivt, understreker Sundal.

De studentene som ikke viser signifikant forbedring etter endt behandling blir ofte henvist videre til andre psykologer, dersom studenten selv ønsker det, forteller Sundal.

— Noen kan trenge behandling i flere år også, understreker Iqbal, og legger til:

— Av og til må de gå noen timer i behandling før vi ser helt hva problemet er. Man må bli litt kjent med studenten.

De har ingen tall på hvor mange studenter som har tilbakefall og blir dårlige igjen.

— Vi håper å forbedre dataene på hvor mange som kommer tilbake til flere behandlingsforløp, men data fra samskipnaden i Bergen viser at cirka en av fire kommer igjen til ny behandling, sier Iqbal.

Les også: Studenthelse påvirker studiefrafall

Studentene sliter mer

Psykisk helse Blindern tilbyr studenter i hovedsak korttidsterapi i form av 10-12 terapitimer.

Kartleggingen viser at studentene i snitt benyttet seg av 8,9 timer, med et spenn på 5-19 timer. Typetallet var allikevel 6 terapitimer.

— Det er ikke en slavisk grense for hvor mange timer en student kan få. Det er rom for skjønnsmessig vurdering når vi tenker at det er nødvendig, både for at folk skal gå kortere eller lenger enn det som er vanlig, sier Sundal.

Både Sundal og Iqbal mener allikevel at behandlingstilbudet til SiO Helse dekker et behov blant studentene.

— Undersøkelser som SHoT fra 2014 viser at studenter rapporter mer psykiske helseplager enn andre. Særlig jentene rapporterer at de sliter. Hos oss får de et lavterskeltilbud som er gratis og hvor alle er velkomne, avslutter Iqbal.